Årtusenet var et ubeskrevet blad da Kristin og Lars Espen overtok gård og hus på Presthus Vestre. Hvit som et ubrukt ark var også interiørtrenden som var på vei inn. Hvitt var plutselig tidløst og trygt. Grått var noe man visstnok aldri ble lei av.

- Vi nordmenn skifter i snitt farge på veggene våre hvert tyvende år. Når veggen er malt grå, tar det i snitt bare tre til fem år før folk vil forandre på den. Så det er faktisk omvendt. Vi blir fortere lei av grått enn av andre farger, forteller Kristin. Opplysningene har hun fra fargeekspert Dagny Thurmann-Moe «Farger til folket!». Kristin jobber på Byggmakker og er opptatt av fargevalg - både egne og kundenes.

- Jeg prøver å messe litt fargeglede på jobb også ja, smiler hun. Både fra malingsspann og på tapetrull. Selv har Kristin kommet langt i prosessen med å bli kvitt det hvite.

- Det har vært ganske hvitt her hjemme også, som hos de fleste. Men jeg kjenner nå at det er veldig godt med farger.

Interessert i hjem og interiør? Da finner du flere saker om det her.

Trygge farger

Du trenger ikke være Christine Koht eller ha en tilsvarende fargerik personlighet for å kunne male en vegg i noe annet enn hvitt eller grått. Du trenger ikke gå for knallfarger heller. Det kan faktisk kjøres ganske trygt, selv om du velger å sette fra deg spannet med hvitmaling og gå for noe annet.

- Jeg har for det meste valgt blåfarger og grønnfarger, for det er lett å få til å passe til mye annet. Det funker sammen med både lyst og mørkt tre, for eksempel, sier Kristin. Spisestua er nyoppusset, og da fikk alle veggene farge. Tapetet på en fondvegg går i grått og hvitt, men har til gjengjeld et grafisk og tydelig mønster.

- Siden jeg jobber med tapet, er det mange fristelser, sier Kristin, og innrømmer at det kan bli mange lag med tapet på denne veggen med tiden. Foreløpig er hun fornøyd med denne - og endringen var stor fra tidligere veggversjon - kledd med panel fra husets byggeår, 1969.

- Jeg vurderte å legge finerplater på denne veggen, forteller Kristin. Hun er glad i ekte materialer, og en plan trevegg fristet. Men med furuplank på gulvet fant de ut at det kunne bli litt mye tre. Gulvet er de forresten storfornøyd med.

- Vi hadde laminatgulv før. Da var det tøffelsesong hele året. Nå, med heltregulv, er det barfotsesong nesten hele året.

Passe uperfekt

På stua står en gammel skjenk som sto igjen i huset etter besteforeldrene til Lars Espen.

- Den var jo altfor fin til at vi kunne hive den ut, sier Kristin og stryker hånden over en overflate som er tydelig preget av mange års bruk. - Jeg liker at ting er litt rare og … uperfekte. Og jeg er glad for at jeg ikke gikk på en smell ved å male dette skapet hvitt, under shabby chic-bølgen. Det var mange fine møbler som ble ødelagt i den tida.

På veggen henger et verkstøyskap fra morfarens snekkerverksted.

- Det var litt delte meninger da jeg dro med dette hjem. «Dette må vi pusse opp, slipe ned og male». «Nei, det må vi ikke!» Jeg tenker at slitasje og merker sier noe om det livet som ble levd. Det tredje klenodiet på stua er skuvsenga fra 1860. Da Kristin som barn ble for stor til å ligge i sprinkelseng hjemme hos besteforeldrene, fikk hun være med ut på låven og velge seg en seng. Dette var den hun valgte, og siden var det alltid den hun overnattet i hos sin morfar og mormor. I dag bor den side om side med ny design og et tøft tapet.

- Jeg er svak for kontrasten mellom gammelt og nytt, som gjør at tingene framhever hverandre på en fin måte.

Tv-kamuflasje

Vi rusler fra spisestua og gjennom tv-stua på vei mot kjøkkenet. Her skal det komme en ny, grønn sofa. Kristin er spent på hvor mange farger hun kan putte inn i dette rommet før det blir for mye. I dag har hun et felt bak sofaen i en blåtone, og svart vegg bak tv-en - for øvrig en smart måte å kamuflere den på.

- Nå kan jeg faktisk gå forbi her uten å få øye på skjermen i farten. Før, da veggen bak var hvit, var tv-en ganske dominerende på denne veggen.

Hun er glad i farge på veggene, men irriterer seg over én ting: at brytere og stikkontakter blir så synlige når omgivelsene får en annen farge enn hvitt. Dette var den opprinnelige grunnen til at hun valgte å ikke male hele veggen i sofakroken. I ettertid synes hun også at denne løsningen tilfører ekstra dybde i rommet.

- Og så er det utrolig mye lunere å sitte i sofaen nå, enn da veggen bak var hvit. Litt rart, for vi så jo ikke veggen bak oss, men det er stor forskjell.

Det modigste fargevalget har Kristin tatt på kjøkkenet. Gult er riktignok en farge de har på tunet allerede, i form av en okergul låve, men det var allikevel ikke lett å finne den riktige nyansen over kjøkkenbenken. Den skulle passe til hvite kjøkkenskap og fototapet av gammelt, grånet tømmer.

- Denne er litt selvblandet, for jeg prøvde først en som ble for lys, og siden en som ble for mørk, forteller Kristin, som deretter tok rørepinnen i egne hender og blandet de to til det ble passe.

- Nå er det evig solskinn på kjøkkenet, smiler hun.

hjem@adresseavisen.no