- Vi kritiserer ikke teatrene for mengden gratisbilletter de deler ut. Det får de bestemme selv, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.
En rapport om forvaltningen av offentlige selskaper som Riksrevisjonen nettopp har lagt fram, kartlegger blant annet økonomien hos de store, statsstøttede teatrene.
Ut fra tallene i rapporten skrev Aftenposten torsdag at Trøndelag Teater i 2014 delte ut flere gratisbilletter enn noe annet norsk teater. Den store mengden gratisbilletter skyldtes i stor grad at skoleklasser fikk komme gratis inn på forestillingen «Hundre hemmeligheter», der billettsalget var skuffende.
Hindret tomme saler
- Fribillettene ble gitt til skoleklassene for å hindre tomme saler, sier teatrets markedssjef Merete Wist Adde til Aftenposten.
LES OGSÅ: Teatret tar høyde for terror
- Det er riktig at andelen gratis- og sponsorbilletter var på 18 prosent ved Trøndelag Teater i fjor. Det er et høyere tall enn hos de andre teatrene. Men for oss er ikke dette et viktig poeng. Hvilke retningslinjer teatrene har for gratisbilletter, er opp til dem. Vi er opptatt av økonomistyringen, sier ekspedisjonssjef Johnsen.
Kritikken rammer departementet
Johnsen mener kritikken av teaterdriften i stor grad rammer Kulturdepartementet.
- Departementet kunne bedt om en mer konkret og detaljert oversikt over kostnadene, men det har de ikke gjort. En slik oversikt kan ha betydning for størrelsen på støtten til de ulike teatrene, sier hun.
LES OGSÅ: Trøndelag Teater med Motorpsycho og jubileum neste år
Riksrevisjonen etterlyser i rapporten såkalte styringsparametre for kostnadseffektiviteten på teatrene.
- Kan du forklare hva som ligger i ordet styringsparameter?
- Det handler om å se på alle kostnadene slik at det blir tydelig hva ulike aktiviteter koster. Nationaltheatret er det eneste teatret som har slike styringsparametre.
Årsverk og inntjening
Johnsen viser til rapporten der det står at Nationaltheatret blant annet ser på «antall årsverk i forhold til produksjonsnivå og inntjening over år» og «forholdet mellom billettinntekter og variable produksjonskostnader og forholdet mellom produksjonsnivå, billettinntekter og resultat».
- Vi sier ikke at de andre teatrene skal bruke de samme parametrene. Det er ulike måter å måle utgifter og inntekter på, sier Johnsen.
Riksrevisjonen mener teatrenes styrer ikke kan nøye seg med å kontrollere at budsjettene blir holdt og at det først og fremst er departementets oppgave å kreve bedre oversikt.
New Public Management
Ord som «styringsparameter» er kommet inn i offentlig forvaltning gjennom New Public Management (NPM), en fellesbetegnelse for nye måter å styre offentlig virksomhet på som er blitt mer og mer utbredt de siste årene.
Tankegangen i NPM har møtt sterk motstand, ikke minst i kulturlivet, siden prinsippene dreier seg om økonomi, ikke kunstnerisk kvalitet.
Store Norske Leksikon beskriver NPM slik: «Disse prinsipper og metoder har i utgangspunktet markedet som forbilder, men med visse tilpasninger der det er vanskelig å ta i bruk markedsløsninger. NPM bygger på en antakelse om at en offentlig virksomhet som likner mer på markedet vil kunne bidra til bedre kvalitet og større effektivitet i den offentlige tjenesteytingen.