– Da jeg skrev disse sangene, hadde jeg et litt annet uttrykk i bakhodet. Noe litt mer energisk og rocka, nesten post-punk, sier Hans Stenøien.

– Så kommer vi med store harmonier og pedal steel, smiler Øyvind Holm.

Fredag slippes «Tonight We Bloom», et album som er et samarbeid mellom countryrockbandet Sugarfoot (Øyvind Holm, Hogne Galåen, Bent Sæther, Even Granås, Roar Øien og Thomas Henriksen) og den for mange ukjente veteranlåtskriveren og vokalisten Hans Stenøien. Slippet feires med konsert på Brukbar/Blæst torsdag kveld.

LES ANMELDELSE: «Smart, varm og velarrangert popmusikk, lekent og imponerende godt gjennomført»

Kultband på 90-tallet

Noen ganske få av oss over en viss alder vil huske ep-en «Rapid», med bandet Epinastic Movements fra 1993 – et knippe melodiøs popmusikk av det bedre laget i Trondheim på 90-tallet. Noe av det som festet seg sterkest, var Hans Stenøiens nasale stemme, som var det nærmeste vi kom en slags trøndersk Michael Stipe. Men der R.E.M. på den tiden hadde blitt et av klodens største rockeband, falt Stenøien og Epinastic Movements ut av radaren. Siden har aktiviteten vært høyst sporadisk.

Se den svært tidstypiske videoen til Epinastic Movements' «4th of July» (laget av en ung Erlend Loe, året før han debuterte som forfatter) under saken

– Har du savnet det?

– Jeg har savnet at folk hører på musikken min, samtidig har jeg trivdes med å skrive for meg selv. Etter hvert føltes det likevel nødvendig å gi det ut. Jeg har skrevet låter hele tiden - til og fra. Mer de siste årene, og mye etter 2012, forteller Stenøien. I 2012 ble nemlig en slags samleplate med bandets to ep-er pluss noen nytt sluppet på nett uten ståhei - også den behørig forbigått av de fleste. Stenøien ønsket etter hvert å spille inn sangene, og laget en liste over folk han ville jobbe med. Øverst sto Bent Sæther. Og Bent likte det han hørte og ville produsere et album - før han foreslo at Sugarfoot kunne bidra.

- Og det var jo en aldeles glimrende idé, smiler Stenøien, som når han ikke skriver poplåter er professor i biologi.

Fint, men med «edge»

Han beskriver møtepunktet mellom de to som melodiøst. Gitar-, harmoni- og refrengbasert. Fint, men med en ørliten «edge», enten i tekst, arrangement eller melodi.

- Det er jo popmusikk. Bents produksjon henter mye fra 70-tallets California, mens for eksempel gitarspillet er inspirert av mye alternativ 80-tallspop i gate med tidlig R.E.M., forklarer Stenøien.

Alle låtene er skrevet av Stenøien, mens Sugarfoot har bidratt mye på arrangementssiden. Stenøien skjønte at det ville gå bra da han helt i oppstartfasen av samarbeidet var i USA, der han leide seg bil og kjørte rundt blant tobakksplantasjer i sørstatene med åpne vinduer og Sugarfoot på anlegget. Det låt helt riktig.

- Jeg hadde aldri møtt Hans, men kjente jo til mange av låtene hans og visste derfor at vi hadde plaska mye rundt i den samme musikalske dammen, sier Holm. Han har tidligere har laget psykedelisk pop med Dipsomaniacs og Deleted Waveform Gatherings, men med Sugarfoot har han gått i retning americana. Sugarfoot startet som et duoprosjekt med Holm og Hogne Galåen, men har etter hvert blitt noe av en supergruppe med nesten skremmende lang merittliste innen trøndersk rock.

SUGARFOOT-ANMELDELSE: «Som en trøndersk variant av Olson og Louris med svært gode hjelpere»

- Det er jo en utfordring å finne en krysning der alle er komfortable. Heldigvis hadde Bent tenkt en del på forhånd over hvordan det burde låte, sier Holm.

80 prosent ferdig album

Allerede før slippet av «Tonight We Bloom», har bandet enda et album i kofferten. Hele gjengen dro til California i oktober og innlosjerte seg på Rancho De La Luna, et legendarisk studio i Mojaveørkenen, der folk som Daniel Lanois, Queens of the Stone Age, Kyuss, Victoria Willams, Arctic Monkeys, Foo Fighters, Fu Manchu og Mark Lanegan har vært før dem. Der fikk de være uforstyrret i ett rom i ei uke. Der rakk de både å lage musikk og rekke å gå hverandre på nervene.

- Plata er 80 prosent ferdig. Vi skal kose oss med den siste biten etter jul, forteller Holm.

Og Hans Stenøien? Han har få musikalske framtidsplaner, annet enn at han skal fortsette å skrive låter. Og om han trenger et band å spille med?

- Da vil vi ikke være tunge å be, forsikrer Øyvind Holm.