Tiltaket, i regi av Frelsesarmeen, ble startet i 2006, og siden den gang har flere hundre rusmisbrukere og andre vanskeligstilte fått nyte godt av treningen og kameratskapet.
Noen er innom noen få ganger, andre blir noen år – mens enkelte har vært med helt fra dag én, som Nina Caroline Ekelund.
- For meg har Hveita vært totalt livsforandrende, livet mitt kan deles inn i før og etter Hveita, sier hun, før hun skryter av Anders Granbo, avdelingsleder i Frelsesarmeens rusomsorg Hveita United.
- Anders har vært en god mentor, han har lært meg å tenke sjøl og bruke hodet. Det har vært mange utfordringer, men jeg har lært å si ja i stedet for nei. Jeg har gått fra total isolasjon, i 13 år våget jeg knapt å gå til postkassa, til å spille med gatefotballandslaget på Copacabana i Brasil, smiler Ekelund.
- En ære
Onsdag hadde laget trening i Maske-hallen på Lade, og torsdag kveld mottok de Trondheim kommunes frivillighetspris under en seremoni i Ila kirke. Prisen er 25 000 kroner og statuetten «Skrog». De er enige om at det er en ære å vinne. De har sett på lista over tidligere vinnere og innsett at de er i meget godt selskap.
Veien mot Lerkendal
- Norge er jo blitt rangert som det landet i verden som er best på frivillighet, så at vi blir anerkjent her må vel bety at vi er i verdenstoppen, smiler de.
Yngve Edvardsen, svett og sliten, men ved godt mot i RBK-skjorte, forteller at han kom med på laget gjennom sitt kjennskap til den tidligere RBK-keeperen Steinar Sørlie, som har hatt en viktig rolle i Hveita. Da hadde ikke Yngve spilt fotball siden tenårene.
- Hveita har vært fantastisk for meg, sier han, og forteller at han for tiden er motivert deltaker i prosjektet «Menn i helse», med mål om å få fagbrev som helsefagarbeider.
Større brukergruppe
For Hveita har også plass til dem som klarer å ta steget ut av en destruktiv livssituasjon.
- Vi er et lavterskeltilbud for alle som trenger aktivitet og et sosialt samlingspunkt, men vi ønsker også å ta vare på dem som klarer å ta steget videre. Som Alex her, som nylig har tatt fagbrev som tømrer, sier Granbo til Alexander Hågensen, Hveita-spiller siden 2009.
- Utfordringen er å ta vare på alle like godt, brukergruppa blir dessverre ikke mindre, sier Granbo.
SE OGSÅ: Hveita klare for NM
Fotball, løping og band
Selv om det er fotball-delen ved Hveita United som er mest kjent, er aktiviteten stadig økende. Mandag er det sosial samling med øving for et nystartet rockeband, onsdag er det fotballtrening, torsdag løping og styrketrening og fredag ny bandøving. Og i sesong er det som regel én kamp i uka i tillegg. Deltakerne er en kjerne på 15–20 personer som deltar på det meste, selv om oppmøtet er hakket dårligere på løpetreningene enn på fotballtrening og bandøving. Til neste år har de som mål at fem av dem skal gjennomføre Den lille styrkeprøven på sykkel mellom Lillehammer og Oslo.
Anders Granbo forteller at 16–18 personer jobber jevnlig med Hveita United-tiltaket. I år har det vært mange fler, rundt 100 frivillige var i sving i forbindelse med at Trondheim arrangerte NM i gatefotball.
Savner flere kvinner
Om de har et problem, mener Granbo det er at de sliter med å rekruttere jenter. Nina Caroline Ekelund har ikke vært alene, men likevel i mindretall som kvinne de siste ni årene.
- Du blir vant til en røff tone, du kan ikke være drama queen her. Jeg har hørt mye, men er en av gutta, sier Nina, mens lagkameratene forsikrer oss om at hun tåler fysiske trøkker like godt som de verbale. Laget er også disipler av Nils Arne Eggens godfot-teori, der folk skal få gjøre det de er gode til. Derfor blir det Nina som holder takketalen i Ila kirke, og ikke leder Anders.
- Teorien er vel så viktig utafor banen som på. Vi skal ta var på hverandre, se, respektere og motivere hverandre i tykt og tynt, mener Granbo. Lagtanken står sterkt, Hveita er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.
- Alle har noe å lære av alle, ingen setter seg på sin høye hest hos oss, sier Ekelund.
Det fines utallige eksempler på at veien tilbake er kort, og det er viktig å ikke glemme hvor man kommer fra.
- Vi blir minnet om hva vi ikke vil tilbake til, hver eneste dag. Men det vi gjør nytter, slår hun fast.