Den nye filmen til den italienske Oscar-vinneren Paolo Sorrentino («Den store skjønnheten») er som vanlig en visuell nytelse med god musikalsk snert. Som en moderne europeisk blanding av Robert Altman og Federico Fellini sveiper han over mennesker, historier og miljø på et forsoffent hotell i Sveits.
Olivier Assayas «The Clouds Of Sils Maria» og Sorrentinos forrige film, «Den store skjønnheten» synger litt i bakgrunnen i møte med en et drama om kunsten, livet og falmende storhet. Michael Caine og Harvey Keitel spiller aldrende kunstnere på høyfjellshotell. De møter seg selv i døra i livet og kunsten, med Jane Fonda, Diego Maradona, Miss Universe og Paul Dano i biroller. Mens kultartist Mark Kozelek sitter ved bassenget og synger.
Musikk, bilder, enkeltscener og Michael Caine trekker opp. Keitel fungerer ikke like godt som aldrende filmskaper. Filmen forsvinner tidvis i sin egen felliniske navle som film om film. Som Sorrentinos forrige film på engelsk, «This Must Be The Place», er denne bedre stykkevis enn helt.
Scenen med menn på rundt 80 i svømmebassenget som sukker av synet av en naken Miss Universe, gir bittersøt snert til en imponerende film som blir litt utflytende og er best på overflaten. Michael Caine er den store beholdningen, omtrent like god som Sorrentinos faste medspiller Toni Servillo pleier å være i hans italienske filmer.
