- Jeg er mer enn middels interessert i kunst, men av de kulturtilbudene som finnes i Trondheim så er Kunstmuseets tilbud minst kjent for meg. Og det synes jeg er en indikasjon på at det er potensial for å drive mer aktiv kommunikasjon fra museets side overfor oss som er publikum, sier Knut Røe, senior kommunikasjonsrådgiver og daglig leder i Røe Kommunikasjon. Han mener det er grunn til å stille spørsmål om hvordan de markedsfører seg. Det handler også om hvordan museet bruker verktøy som informasjon og kommunikasjon i et marked der man kjemper om oppmerksomhet og publikums tid.
Bare i Trondheim publikum svikter
Savner tydelighet
- Det er lenge siden jeg har tenkt at en gråværsdag i overgangssesongen, hvor det ikke er skiføre eller godt å gå på tur ellers, at jeg skulle finne på å gå på Kunstmuseet. Det til tross for at noe av det første jeg gjør når jeg er på byferie i utlandet er å oppsøke kunstmuseene, sier Røe. Kunstmuseet har klart å gjøre seg så lite tydelig, og så lite attraktivt, ifølge kommunikasjonsrådgiveren, og understreker at det har ingenting med at Adresseavisen av og til skriver en kritisk artikkel.
- Jeg mener at uro rundt kunst er en del av kunstens vesen, det er en del av kulturen, det å diskutere kulturen og kulturelle ytringer. Det er heller tvert imot. Enda mer kritisk journalistikk kan være en måte å få folk mer interessert i kunst og det som foregår. Jeg tror ingen blir skremt fra å gå i Kunstmuseet av det som skrives i Adresseavisen.
Avviser påstanden om identitetskrise
Klar strategi
- Hva bør kunstmuseet gjøre, for å trekke mer folk?
- Jeg tror de må sette seg noen mål. De må ha på ledelsesagenda at de har som mål at så og så mange skal komme, og så må man legge en kommunikasjonsstrategi på grunnlag av det. Jeg har en mistanke om at denne strategien ikke finnes, og kanskje finnes ikke disse ambisjonene heller.
Sissel M. Bergh, styreleder for Trøndelag Bildende kunstnere, tror det lave besøkstallet ved Trondheim Kunstmuseum skyldes at det her mangler en kultur for bruk av kunst i Trondheim.
Kunstmuseet har for uklar profil
Savner en bredere dekning
- Kunst har blitt fremmedgjort som noe som er unødvendig for folk, smalt og altfor vanskelig. Det er en kultur som har bygd seg opp over tid. Dette er noe Adresseavisen har bidratt til ved å vektlegge at samtidskunst er sært og ved ikke å se på kunst i en større sammenheng, men bygge opp enkeltaktører, sier Bergh. Hun er opptatt av å tydeliggjøre at kunst har relevans for folk flest og ønsker seg en langt bredere dekning av kunstfeltet.
- Kunstmuseet må finne en måte å strekke seg ut til publikum på. Kanskje gjennom publikumsavtaler og samarbeid med universitetet, næringslivsorganisasjoner og kommunen. Det krever noe mer av folk å gå på museum enn å gå på konsert, man må ofte gi noe for å få noe. Kunst kan ha mange ulike funksjoner og gi ulike innfallsvinkler til livet.
- Dere burde kikke litt på hvordan man skriver om institusjoner som Trondheim Kunstmuseum. Det fokuseres på skandaler og personkonflikter, i stedet for alt det interessante som faktisk skjer, sier Bergh. Hun etterlyser flere flinke skribenter som kan gi folk mulighet til å reflektere over kunst som et tankeredskap.
Skuffet over besøket ved Kunstmuseet
- Brett opp ermene
- Forholdet mellom Adresseavisen og Kunstmuseet bekymrer meg veldig lite, sier Røe, som tror det er et villspor å mene at Adresseavisen har skyld i lave besøkstall.
- Da overvurderer de Adresseavisens betydning. Jeg tror ikke det er sånn det fungerer. Kunstmuseet må på egen hånd ha en strategi, og et ekte ønske og en evne til å skaffe seg publikum utover de lave tallene som nå er presentert. Det er alarmtall, og for en kulturby som Trondheim er det skammelig at de ikke får flere besøk.
- Mitt korte budskap er at de må brette opp ermene, sette seg noen hårete mål, lage en sterk plan for kommunikasjon, og sette i gang.
