To gamle Verdals-kailla satt og snakket sammen og så på bilene som kjørte forbi.
- Æ kainn ferstå at, se bilan ha nommer påhengt, men ka ska dæm me´ deinner bokstaven?
- Jau, det var greit san. V det betyr Værdalsbila, det, og U e´ utanbøgds bila.
- Einn T?
- Ja, det e´ Trondheimsbila.
- Men A da?
- Det e ainner bila det, må du ferstå!
I 1939 startet Adresseavisen en innsamling av vitser og skrøner fra de to trøndelagsfylkene. Leserne ble oppfordret til å sende inn det de hadde på lager av morsomme historier fra sine regionale områder og resultatet ble boken «500 Trønderskrøner» som gikk i trykken nøyaktig slik som skrønene ble mottatt. Ingen forsøk ble gjort på redigere hverken ortografi, språk eller dialekt. Adresseavisen mottok over 2000 skrøner og etter å ha gjennomlest samtlige ble redaksjonen enige om det de mente var de 500 beste. Boken ble en øyeblikkelig suksess og rundt omkring på loft og i kjellere finnes det fortsatt eksemplarer av denne unike dokumentasjon av trønderhumoren.
Nytt opplag
I 1988 ble boken utgitt på nytt, denne gang med ytterligere 40 skrøner. Noen av de ordene og utrykkene som ble brukt i boken har forlengst forsvunnet fra dialekten, men overraskende mange har overlevd og lever i beste velgende den dag i dag.
Å finne et eksemplar av denne boken har vist seg svært vanskelig for mange. Selv her i huset har vi lett med lamper og lykter i håp om å finne et støvete eksemplar nederst i kjellerboden - til ingen nytte. Det finnes riktignok en håndfull private selgere på nett, men heldigvis så har nå Nasjonalbibioteket gjort tilgjengelig en scannet versjon av boken - helt gratis for alle med norsk IP-adresse.
Denne versjonen kan du lese online HER.
Træge trøndere og tørr humor
Er det noe som kjærtegner trønderhumoren så er det at den i høyeste grad reflekterer det litt træge trønderlynnet. Derfor kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at mange av historiene i denne samlingen har punchlines som ville fått selv den mest bereiste bergenser eller østlending til å rynke uforstående på øyenbrynene. Britene har et uttrykk som kanskje best av alt oppsummerer trønderhumoren, dette uttrykket er «understatement». Og trønderskrønene er som trøndernes selv, sindige, trauste og kanskje en anelse træge, men også fulle av selvironi, hjertevarme og glimt i øyet.
Vi oppfordrer også våre lesere til selv å sende oss trønderskrøner fra både nyere og eldre dato. Kanskje kan det bli en ny bok om ikke så lenge. Hvem vet? Her er i alle fall noen av våre egne favoritter fra «500 Trønderskrøner»
Religionstime på Bispehaugen
I en religionstime på Bispehaugen skole
spør lærerinnen en av elevene hva Vårherre
sa til folket da han så de bygde Babels tårn.
Gutten svarer omsider nølende:
- Di heill på å bygge tårn ja, guta!
Opptatt dame
En yngre dame av staden var nylig blitt
hva man i alminnelighet kaller omvendt,
og ga vitnesbyrd om dette i sektens møte.
- Igår var jeg djevelens armer, sa hun. - Men i dag
er jeg i Herrens armer.
Stemme fra salen: - E Di ledi´ i mårra-kveill da, frøken?
Hørt på Brattøra
Steinkjerbåten var nettopp kommet og en
riktig tjukk innheradskaill gikk i land.
Noen byfanter sto og hang på kaia og kaiill'n
spurte:
- Kainn Di sei mæ kor slaktehuse' e?
- Ta de' me' ro te du bli heinta, lød svaret.
I skolegården
Læreren stanser foran en gutt som står med hendene i bukselommen.
- Fryser du på hendene?
- Næi.
- Da må du ta dem opp fra lommen.
- Næi, da frys æ.
Trøndersk konversasjon
For mange år siden skulle to kaller ro til Bergen. Like før de dro avgårde så falt den ene i Ravnkloa.
- Æ datt, sa han.
Etter dette rodde de avsted i taushet. Ved landstigningen i Bergen falt den andre i vannet.
- Æ, å, sa han.
Moderne Barn
Noen smågutter lekte på gaten og drev med «hands up», antageligvis inspirert av en wild-west film. Plutselig blir det krangel. En liten pjokk farer løs på en annen og brøler:
- Hoil kjæften din, gut. Det va æ som va hainnsopperten først!
...og helt til slutt en vits som du simpelthen MÅ være innfødt trønder for å forstå:
Trøndersk høne
Når trønderen forlanger noe på en butikk, så sier
han eller hun ikke: «kan jeg få», men «Æ ska ha».
Ei dame står ved kjøttdisken og sier til ekspeditøren:
- Æ ska ha ei stor høn.
Hvorpå ekspeditøren svarer lakonisk:
- Ja, æ hørre dæm sei det, ja.
