Gustav Witzøe har bygd store økonomiske muskler med sin proteinrike oppdrettslaks. Mange av pengene bruker han også på å bygge lokalsamfunnet på Frøya.
I 2014 skal en ny videregående skole og Frøya kultur og kompetansesenter stå ferdig i kommunens sentrum, Sistranda. Witzøe ga 55 millioner til byggingen.
– Frøya er en utkant av en utkant. Det handler om å skape et miljø. Fritiden er like viktig som en god arbeidsplass, sier 60-åringen.
Han beskriver oppveksten sin på Frøya som fantastisk. Som ungdom gikk han selv på skole i Trondheim. Men forlot byen i helgene.
– Jeg reiste tilbake til Frøya hver helg. Vi hadde så mange arbeidsoppgaver på Frøya. Jeg bodde også sju år i Oslo, men det var bare en stopp på veien.
Hentet utlendinger
I 1991 kjøpte Gustav Witzøe et konkursbo med én konsesjon på oppdrett av laks, samt et slakte- og bearbeidingsanlegg. I dag har dette blitt verdens fjerde og Norges tredje største oppdrettsbedrift, som i år produserer de 130 000 tonn laks.
I dag jobber 360 personer ved lakseanlegget Innovamar på Nordskaget. Drøyt 200 av dem er ikke født på Frøya. 14 ulike nasjoner er representert, mange fra Øst-Europa.
– Jeg tror utkant-Norge ikke hadde muligheter uten utenlandsk arbeidskraft. Salmar startet ganske tidlig med det, sier Witzøe som mener integreringen på Frøya er viktig.
Andrzei Bloniarz (53) svarer Gustav på godt norsk når de møtes i kantina.
– Gjennom Salmar-skolen lærte jeg et nyttig ordforråd knyttet til jobben, sier polakken.
Vidar Oskarson holder norskkurs på Innovamar. Kurs 1 kaller han «salmarnorsk». Mest nødvendige ord og uttrykk i arbeidshverdagen. Kurs 2 er daglig tale.
– De ansatte får mer selvtillit, og kan selv gå i banken og spørre om kreditt. De kaller det ikke lån, men kreditt. Gustav håper de kjøper seg hus, forteller norsklæreren.
Andrzej kjøpte seg hus sammen sin polske kone, og er nabo med sjefen.
– Jeg elsker det rolige livet og stillheten på Frøya. Jeg har rett og slett funnet min plass på jorden, smiler Andrzej.
– Og du skal ha flere barn, Andrzei? skyter Gustav inn tar et godt smilende grep om 53åringen.
Vokser på Frøya
– Gustav Witzøe satser mye på at arbeiderne skal slå seg ned med familiene på Frøya, og ikke være gjestearbeidere, sier ordfører Berit Flåmo på Frøya.
Hun er heldig, ordfører i en utkantkommune med befolkningsvekst.
– Åja, vi har steget kraftig. Vi har fått 500-600 flere innbyggere siden 2007. Og det i en kommune som i dag har 4500 innbyggere.
Hun mener Witzøe betyr utrolig mye for Frøya.
– Det gjelder ikke bare hjørnesteinsbedriften Salmar, men alt som har med folk å gjøre. Han er en lokalpatriot, opptatt av nærmiljø, ungdom, idrett – at det skjer ting. Han sparker oss stadig vekk på leggen for å få ting til å skje, sier Flåmo.
I forrige uke ble cirka én million laks slaktet ved Innovamar. Gustav vil at Frøya skal mette flere munner i fremtiden.
– I 2050 er det knappe ti milliarder mennesker i verden. Vi må lenger inn i markedet og lenger ut i havet for å produsere. I dag produserer vi fortsatt laks på utstyrets begrensning, ikke på laksens premisser. Vi jobber med et prosjekt for å få oppdrettsmerder lenger til havs, hvor laksen lever naturlig. Vi får det kanskje til i 2015, eller 2016, mener Gustav.
Vil styrke Frøya
Odd Ustad traff Witzøe første gang i 1991. Den gang var oppdrettsnæringen i krise, og Gustav Witzøe startet i bransjen. Ustad er venn og engasjert både i Salmar og holdingselskapet Kverva
– Gustav har vært veldig opptatt av å ta vare på kysten i Hitra-Frøya- og snillfjordregionen. Halvparten av de 880 arbeidsplassene har han skapt i Midt-Norge. Resten fordeles på Møre og i Nord-Norge. Han har vært veldig raus overfor lokalsamfunnene, sier Ustad.
– Kan være krevende
– Han kan være en krevende person. Han stiller voldsomme krav til seg selv, og til samarbeidspartnere. Postulatet er «Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går.» Han er ekstremt resultatorientert, og strategisk tenkende både når han er våken, og når han sover - nærmest. Han lå langt foran konkurrentene i tenking og realisering av anlegget Innovamar. Gustav har hjertet på Frøya, men jeg tror han kunne gjort karriere hvor som helst.
Witzøe ser at Trondheim virker som en magnet på ungdommer, men ønsker dem tilbake til Frøya, etter de har sett litt av verden.
– Tanken bak å gi pengebidraget til videregående skole og Frøya kultur og kompetansesenter, er at ungdommene kan komme tilbake, stifte familie og bo på Frøya, sier gründeren.
Han ønsker mer kunnskap og kompetanse hit, og kaller visjonen et blått maritimt senter. Han bruker Meråker som eksempel.
– Ungdommer som tenker at de skal bli som Petter Northug tenker: «Da må jeg i hvert fall gå videregående i Meråker». På samme måte vil jeg at ungdommer som ønsker seg inn i denne bransjen tenker at de må til Frøya.
– Er det aktuelt for deg å flytte Salmars ledelse og administrasjon til Trondheim?
– Nei. Det er viktig at ledelsen, de med operativt ansvar, er så nær bedriften som mulig for å ta beslutninger. Vi passerer i år en omsetning på seks milliarder kroner. Da trenger man et operasjonelt senter som er nært.
