Et knapt år etter den norske premieren på «Fly» er oppfølgeren klar. Siden forgjengeren var middels Disney på middels budsjett til middels suksess, var det grunn til å frykte hastverkspreget oppfølger og lettvint forsøk på å cashe inn på raskt etablert franchise.
Heldigvis er «Fly 2: Brann og Redning» bedre enn som så, faktisk en viss stigning fra den første filmen. Flyet i hovedrollen, Dusty Sprøytåker, begynner å dra på vingene og må gå fra racerfly til brannfly. Dermed går det fra sportsfilm til katastrofefilm, med et skogbranndrama som neppe er like barnevennlig i Sverige som i Norge denne høsten.
Historien er en moralsk fabel om grådige kapitalister som ofrer sikkerhet for ære og fortjeneste, om gamle slitere som viser seg gode å ha når ulykken rammer. Frodige biroller og artig spill på countrymusikk drar opp. Den norske dubbingen byr på et svært solid ensemble skuespillere.
Et nytt problem for internasjonal animasjon i mellomklassen her til lands, er at vi har begynt å lage slike filmer vel så bra selv. En grei film om et amerikansk brannfly dubbet på norsk er ikke lenger så spesielt med solid tilgjengelig norsk animasjon om så vel politibil som redningsbåt.