I dag lanseres Min skyld? En fars historie på Juritzen forlag.

- Ganske mye av det som har vært skrevet om oppveksten til Anders Behring Breivik har vært halvsannheter, fiksjon og spekulasjon. For at dette ikke skal bli stående som sannhet, er det viktig å fortelle min historie, sier Breivik til aftenposten.no

- Jeg er selv et offer

- Jeg er selv et offer for Anders' ugjerninger. Men mange andre har lidd mye mer. Jeg tenker mye på de som mistet livet, de som ble skadet og de pårørende, sier Jens Breivik.

Han forteller at han selv føler skyld og ansvar for det Anders Behring Breivik ble, og spør seg om sønnen ville vært en annen person dersom han hadde vært mer til stede.

- Kunne ha påvirket ham positivt

I boken omtaler han seg selv og sønnen som tapere allerede da faren tapte barnefordelingssaken om omsorgsretten til Behring Breivik i 1983.

- Jeg tror at dersom han hadde blitt med meg den gang, hadde han vært en annen person i dag. Jeg kunne ha påvirket ham i positiv retning, sier Breivik, men legger til:

- Det er flere spørsmål det ikke er noe godt svar på. Disse spørsmålene uroer meg.

Han forteller at han fikk lite kontakt fra sønnen var ett til fire år, da han tok med sønnen på hyttetur. Deretter fikk han en telefon om at det foregikk bekymringsverdige ting i hjemmet hos moren, og barnevernet ble etter hvert involvert. På denne bakgrunnen ønsket han å overta omsorgen.

- Jeg skaffet meg advokat, men nådde dessverre ikke frem, sier Breivik.

- Var for passiv

Han sier også at han hadde god kontakt i perioden fra sønnen var 11 til 16 år.

- På slutten ble det mer sjeldent, han ville gå sine egne veier. Det er mulig jeg var for passiv da han forsvant ut av sitt liv. Men det var ikke min vilje at han ble borte. Jeg fornektet ham ikke, sier Breivik.

Han sier han ikke vet svaret på om forklaringen på sønnens ugjerninger ligger i barndommen.

- Men bekymringsmeldingene fra psykiatere og psykologer tyder på at noe var galt i hans oppvekst, sier Breivik.

Han påpeker også at han synes det er rart at sønnen selv mener at faren var en god far.

- Det er pussig. Han er den eneste i Norge som mener at jeg har vært en god far, sier Breivik.

Forsøkte å besøke ham

Han fortalte også at han i november i fjor forsøkte å besøke sønnen. Han svarte da med et "kaldt brev" preget av "meningsløs svada". Han krevde også at faren skulle dele hans politiske syn for å få et besøk.

- Jeg tar sterk avstand fra hans politiske ståsted, og selvføleglig også fra hans misgjerninger. Boka er ikke noe forsvarsskrift for meg, og slettes ikke for Anders, sier Breivik.

Han håper fortsatt at sønnen skal forstå at det han har gjort er galt.

- Jeg ville besøke ham, fordi jeg fortsatt tror det er noe menneskelig ved ham som kan få ham til å angre. Men det virker ikke som han ønsker kontakt, sier Breivik.

Han sier at det ser ut til at sønnen ser ut til å bli mer og mer ekstrem.

- Det er en fare for at han blir mer voldelig, selv om han ikke har noen mulighet til å utøve det nå. Men det er absolutt mulig at han kan påvirke andre, sier Breivik.

Han forteller at i tiden etter 22. juli var han redd for å bli utsatt for vold. Men nå frykter han ikke represalier som far til en massemorder.

- Vi har det fint i Frankrike, og det er årsaken til at vi bor der. Jeg har ikke noe behov for å flytte til Norge, sier Breivik.

- Hjelper oss ikke å forstå

«Jeg forsto ingenting. Det var bare én Anders Behring Breivik i Norge, og han var min sønn». «Jeg skjønte det ikke. Overhodet ingen ting skjønte jeg». Slik beskriver faren i boka reaksjonen da han morgenen 23. juli 2011 for første gang fikk se navnet til sønnen i nettavisene, og skjønte at han var pågrepet for terrorangrepet dagen før.

Trondheim kommune jobber nå med å velge ut hvilket minnested byen skal ha etter 22. juli. Her kan du være med på å påvirke valget.

Det er tidligere utgitt omtrent 40 bøker om Utøya og 22. juli, og de aller fleste av dem har lave salgstall.