Over helga slippes Emilie Nicolas' debutalbum offisielt, men allerede mandag denne uka var albumet tilgjengelig for strømming på Spotify.
– Jeg var mer spent da, men har allerede fått fine tilbakemeldinger, noe som er veldig deilig, sier Nicolas.
Adresseavisens anmelder var blant dem som lot seg begeistre av Nicolas' første fullengder, «Like I'm A Warrior».
Tittelen viser til kontrasten mellom å føle seg sterk og svak på samme tid, noe som representerer en rød tråd i det ferske albumet.
– Det er noe alle kan kjenne seg igjen i, tror Nicolas, som står foran turne i både Norge, Danmark og Luxemburg.
–Jeg håper det blir konserter vi kan være stolte av, det er spennende å se om mer av mitt eget materiale vil falle i smak hos publikum. Det er litt skummelt med nye låter.
Låter lever eget liv
I tillegg til sangene fra det nye albumet, vil Nicolas også spille helt nye låter under turneen. Artisten er halvt fransk, og vokste opp med en musikkglad far som tidlig introduserte henne for bossanova og Keith Jarretts jazz.
– Jeg er nok påvirket av musikken fra oppveksten, og når jeg hører Stromae synge på fransk blir jeg glad inni meg, sier Nicolas, som i dag bor i Osloområdet. Inspirasjon henter hun fra all musikk hun hører, men først og fremst er målet å finne et eget originalt uttrykk.
– I denne prosessen kan jeg bli forstyrret av å se for mye til hva andre gjør. Jeg har ingen fast oppskrift på hvordan jeg lager sanger, de lever sitt eget liv og kan starte både som melodi og som tekst. De beste låtene vokser naturlig frem av seg selv, forklarer den kritikerroste artisten, som opptrådte på Pstereofestivalen i fjor like etter å ha avsluttet studiene på Jazzkonservatoriet i Trondheim.
– Jeg ser ikke på det som en flying start, jeg har jo jobbet med musikk hver dag i mange år og hadde også mange konserter i studietida. Men jeg er selvsagt glad for tilbakemeldingene jeg fikk i da jeg bodde i Trondheim, sier Nicolas, og legger til at det har vært en stor overgang å komme inn i musikkbransjens søkelys.
Fikk god tid
Nicolas oppnådde mye og svært positiv omtale i mediene lenge før debutalbumet var klart.
– Det har vært veldig hyggelig, men litt stressende også, i starten lurte jeg på om jeg kunne innfri forventningene.
Det viktigste for Nicolas er likevel å være fornøyd selv, og plateselskapet ga henne også god tid til å ferdigstille sitt første album.
– Det er jeg som bestemmer, selv om plateselskapet måtte sette ned foten på slutten, ler hun, og legger til at hun gjerne skulle produsert mer ny musikk allerede nå.
– Jeg prøver å gi meg selv en pause, men det er vanskelig!