– Jeg forstår ikke filmverdenen lenger, og er forferdet over det meste av fjernsyn. Jeg ser ikke så mye på TV lenger, sier Cleese og trekker frem Netflix og HBO som han mener står bak tidens mer interessante ting.

– USA har det beste miljøet i dag, sier veteranen, og røper:

Breaking Bad-fråtsing

– En eller annen gang skal jeg rekke å fråtse i «Breaking Bad». Men først er det så mange bøker jeg ønsker å lese. Jeg har sikkert 40 stykker liggende, som jeg gjerne vil lese om igjen, sier Cleese og snakker om titler.

En av dem er «The Black Swan», som har undertittelen «The Impact of the Highly Improbable» og er skrevet av essayisten og statistikeren Nassim Nicholas Taleb i 2007.

– Den er strålende, sier Cleese, som selv har sterk tro på at «livet i det store og hele handler om tilfeldigheter».

En annen tittel han nevner er «The Drunkard's Walk» av Frederik Pohl, som skriver seg helt tilbake til 1960 og er en science fictionroman sagt å være bitende morsom og skarpt satirisk om fremtidens høyere utdanning.

– Mye latskap

Cleese er også blitt glad i å skrive, sa han til NTB da han nylig besøkte Oslo for å lansere første del av selvbiografien sin, kalt «Men altså ...».

– Jeg liker det å skrive bedre enn å spille skuespill.

Han mener det «å forklare noe på en interessant måte for folk» er en ærefull foreteelse. Derfor er han svært stolt over de to psykologibøkene han begikk i kompaniskap med Robyn Skinner, fagmannen som i bøkene som utkom i 1983 og 1993 svarer på det Cleese spør om.

– Jeg ser annerledes på livet nå, jeg ser mønstrene i det. Hvordan TV-programmene jeg likte å se på som tenåring alle handlet om psykologi.

Han liker også å lese aviser. Men ikke de britiske, som han levner lite ære.

– Jeg leser New York Times. To ganger. Det er så mye latskap i de andre.

Tilfeldighetene

John Cleese var æresprofessor ved prestisjeuniversitetet Cornell i New York i en årrekke på 2000-tallet. Daværende universitetsadministrator Kent Fuchs introduserte ham slik i forbindelse med et foredrag i 2009:

«Han er dels komiker. Han er dels psykolog, dels læremester og fullt ut en offentlig intellektuell».

Hvorfor det ble Cornell-universitetet i USA, og ikke et av de britiske, for eksempel Cambridge der Cleese selv studerte, forklarer han slik – illustrerende nok for hans tro på tilfeldigheter:

– Ingen spurte meg!