Årets beste amerikanske film var Richard Linklaters «Boyhood». En av de beste europeiske er franske Céline Sciammas «Girlhood». Bortsett fra titlene har de to filmene omtrent ingen ting til felles. På fransk heter dessuten den nye filmen til en av de beste skildrerne av ungdom på film de siste åra for «Jentegjengen».
«Girlhood» er først og fremst historien om unge Marieme, særdeles kraftfullt spilt av Karidja Touré i hennes første filmrolle. Filmen starter med at hun blir med i en gjeng med fargede forstadsjenter, i røff rivalisering med andre jentegjenger i Paris.
Å dermed kalle «Girlhood» for en jentefilm eller en ungdomsfilm, vil være å redusere den. Den er mest av alt energisk, særdeles velgjort og velspilt samtidsfilm, om en gjeng med ungdommer som raner og stjeler, for øyeblikk av glans og lykke.
Scenen hvor jentegjengen fester på et hotellrom for penger de har ranet av medelever, med klær de har stjålet, mens de synger som Rihanna om å «Shine like a diamond» er et av de beste bildene på rotløs ungdom på film i 2014.
«Girlhood» fortoner seg som den slemme og langt dristigere storesøstera til Eirik Svenssons «Natt til 17.», en av få norske spillefilmer som har tatt turen ut på gata i det siste. Filmen bekrefter 34-årige Céline Sciammas enestående begavelse i finstemte, realistiske drama med ungdom. Hennes to første filmer, «Vannliljer»(2007) og «Tomboy» (2011) gikk også på kino i Norge.
Det er laget utallige filmer om unge gutter i formative år som slår seg fram i tøft miljø. «Girlhood» er bedre skrevet, spilt og regissert enn de fleste av dem.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG