Å sette ord på instrumentalmusikk er ikke nødvendigvis det letteste man kan ta seg til. Dette kan gjøre seg gjeldende både hos artister (tenk enkelte av Jaga Jazzists grelleste låttitler) og musikkskribenter. I sistnevnte tilfelle er det jo da greit at Yodok III nå har gjort litt av jobben for meg med sitt første titulerte album.

På «The Sky Flashes, the Great Sea Yearns» høres det virkelig ut som om himmel og hav er satt i bevegelse mens vi får servert musikalske manifestasjoner av så vel lynglimt som lengsler. Bølger som ruller sakte inn over et langsomt eroderende landskap er et sentralt bilde som gjentatte ganger manes fram i løpet av albumets nitti minutt.

Yodok har aldri vært gruppen som har lagt bånd på seg (deres andre utgivelse som duo fyller eksempelvis cd-formatet til randen), men vi kan virkelig høre de utfolde seg her på sitt første dobbeltalbum. Paletten er utvidet, vi får mer elektroniske forvridninger og forskyvninger, ytterligere intensitet på topp, mens de overordnede låtstrukturene med langsomme oppbygninger mot forløsende klimaks fortsatt ivaretas. De tilbakelente ambient-aktige strekkene låter rikere og mer komplekse mens de mer intense partiene strekker seg stadig nærmere støyen og frijazzen.

Til tross for alt dette mister Yodok III aldri blikket for strukturen og melodilinjene som binder albumets fire lengre spor sammen i en større helhet. De tålmodige kan fortsatt grave seg langt ned i det enorme detaljnivået, mens plata kan tjene som auditivt velbehag om man henstiller det til bakgrunnsmusikk.

Det er som om trioen stiller med ytterligere selvtillit etter fjorårets debutalbum, både i egne individuelle ferdigheter og på prosjektets grunnleggende kvaliteter. Det er mektige opplevelser Yodok III byr på her de nå opererer et sted mellom en form for abstrakt post-rock, jazz, ambient og drone, men det er da også sjeldent halvannen time går så raskt og gir meg så mye.

Det er ikke ofte man sitter i starten av januar med vissheten at det er en av årets beste utgivelser man skriver om, men det gjør jeg altså her.

PS: Albumet kan kun kjøpes på vinyl i et begrenset opplag via Serries plateselskap Tonefloat. Releasekonsert på Brukbar/Blæst 16. januar.

Høydepunkt: «Watching The Stone Of Celestial Flaw Rush Down»

Anmeldt av MARTIN ANFINSEN