Det er knapt to måneder til Ida Jenshus gir ut sitt fjerde album «Starting Over Again». I de siste konsertene har hun eksperimentert mye med uttrykket sitt. Hun som før var en vokalist og frontfigur foran et stort band, får stadig større ambisjoner for seg selv som gitarist og musiker. Hun er blitt vel så opptatt av det soniske som det melodiske. Hun forsker i klang og atmosfære, og hun drar gjerne formatet helt ned til seg bare seg selv og gitaren.
I Bakke kirke fredag kveld spilte hun et kort festivalsett, der hun begynte alene og etter hvert fikk med seg gitarist Alexander Pettersen og Kriss Stemland på keyboard. I trioformat spilte de fire låter, hvorav tre var fra hennes kommende album – en av dem hadde hun aldri spilt på en scene før.
Hun startet alene med «Starting Over Again», fortsatte med den flotte «Hero» fra fjorårets ep, og hadde scenedebut på den utfordrende «Martha Mercy May» før hun avsluttet med den sårt fine countryballaden og kommende singelen «My Last Goodbye».
Ida Jenshus er et åpenbart stort talent. Hun kunne ha fortsatt i stilen hun etablerte på sine to første album og vært en forutsigelige publikumsfavoritt i grenselandet mellom country og rock. Men hun er for rastløs, for ambisiøs og for seriøs til det. Ida følger både hjernen og hjertet og borer stadig dypere, stripper uttrykket sitt for ytre effekter.
Det er et privilegium å følge Ida Jenshus i denne prosessen. Så får en ta med på kjøpet at et såpass nedstrippet format dominert av låter publikum ikke har hørt før, blir mer stillestående som konsertopplevelse enn det som venter oss når Ida kommer til Byscenen i mars med fullt band og bredere repertoar.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
