Broen har nesten identisk besetning med Your Headlights Are On som ga ut en av tidenes fineste norske debutalbum. Når de om noen uker albumdebuterer som Broen, tar de opp en tøff konkurranse med den andre «avleggeren» fra Headlights, nemlig Highasakite.
Broen har som naturlig ambisjon å bygge bru over rockens energi og formidlingsglede, og konservatoriejazzens teoretiske musikktilnærming og improvisasjon. Det viser seg allerede i sceneantrekket, de groovy glitterkjolene tilkjennegir lekne glamouridealer, mens de tilhørende joggeskoene i skrikende farger viser toppdirettstilnærmingen.
Åpningslåten «Boy» etablerte også et tydelig spenn, fra kjølig flinkispop i starten til den endte i uimotståelig energisk rytmemur og et smittende refreng. Låt to hadde dessverre motsatt dramaturgi, singellåten «Iris» åpner melodisk og luftig, men i konsertversjon druknet etter hvert popkvalitetene i «forfinende elementer».
Men det er ikke alltid Broen tenker unødvendig komplisert. Konsertens høydepunkt, som jeg tror heter «Fly», var en intenst samkjørt funkflørt der hele bandet jobbet helhjertet i samme retning, samtidig. «Golden Shower», et flerrende oppgjør med det greske nazipartiet Gyllent daggry, var et annet kontant høydepunkt. I «14» hørte vi reggae-elementet i vokalen til Marianna Røe og den ekstra dimensjonen det legger i Broens musikalske univers.
Keyboardist Anja Lauvdal, gitarist Lars Ove Fossheim, tubaist Heida Karine Johannesdottir Mobeck, vokalist Marianna S.A. Røe og trommis Hans Hulbækmo utgjør et band som har det meste i seg. Spennet mellom det intrikate og imponerende, det som taler til hjernen, og musikken som går rett i hjerte og kropp er en del av fundamentet. Men jeg tror ikke Broen når sitt potensial før de bringer inn et tredje element – at de av og til åpner opp og lufter ut sin gjennomtrengende mur av instrumentelle detaljer.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL