Det var en ganske samstemt gjeng som møttes til byutviklingsdebatt i Dokkhuset lørdag ettermiddag. Tema var Østbyen og byutvikling, og særlig behovet for en miljøgate i området.
Da byens politikere behandlet Strindheimstunnelen, vedtok man å lage miljøgate i Innherredsveien. Da tunnelen var ferdig, ombestemte politikerne seg, riktignok ikke uten protester. Men fortsatt skal gaten være ganske sterkt trafikkert. Bakgrunnen for debatten var nettopp presset alternative bydeler utsettes for i fortettingen av en by.
– Jeg ville finne ut hvorfor miljøgaten ble skrinlagt. Jeg vil ha en bydel folk vil komme til. Lamoen har alltid hatt et frynsete rykte, nå er det bare en bydel folk kjører igjennom, sa Olav Sjelmo, daglig leder for Svartlamoen kultur- og næringstiftelse.
Smadres av biltrafikk
– Må bydeler forfalle for at det skal oppstå kreative miljø, spurte debattleder Snorre Valen.
– I Østbyen har man tatt i bruk slitne hus, og over tid er det blitt til en interessant bydel. Ved at husene er slitt, er det lettere å komme til for kunstnere og kreative uten høy inntekt, folk som tar sjansen på å lage noe litt annerledes. Da får man bydeler som er mer spennende, utenfor kjøpesentrene og mainstreamen, sa sosiologiprofessor Aksel Tjora.
– Det er viktig å se sammenhengen mellom bolig og næring. For de som vil bruke penger på andre ting enn å bo, er en fillete bolig et bra alternativ, fortsatte han.
Knut Selberg, professor emeritus i «Veg- og trafikkmiljø» ved NTNU, understreket at en by trenger både rimelige og dyre områder.
– De rimelige områdene er typiske gründerområder. Har man suksess, kan man klatre i stigen. Lykkes man med å få miljøgate i Innherredsveien, vil prisene stige og bydelen blir mer attraktiv. Før gaten ble utvidet, var det masse butikker der. Det er en kvalitet som er blitt smadret av biltrafikk, sa Selberg.
Gråmølna en brikke
At butikkvinduene støver ned, bidrar til å holde prisene nede, understreket Tjora.
– Dynamikken er styrt av markedet, men det er trege prosesser. Man bør regulere trafikken ganske mye, men også tenke gjennom hvilke kvaliteter man har i en bydel som støver ned.
Miljøpartiet De Grønne-politiker Harald Nissen bodde tidligere på Svartlamoen, men er nå bosatt i Oslo. Han sammenlignet Østbyen med den stadig stigende aktiviteten langs Akerselva og østover i byen.
– Og hvor finner vi det potensialet i Trondheim? Ikke i Elgeseter gate eller i Ila, det er østover. Trondheim kommune har prøvd å legge til rette ved å investere i en del prosjekter. Østbyen har offentlige institusjoner, kunstneratelierer, næringsstiftelsen, Uffa og Kunstakademiet. Grømølna var nettopp en brikke for å flytte byen østover. Det er bare der man kan skape en slik fortetting, sa Nissen.
- Start opp, få ting til å skje
– Man kan ikke vedta at ting blir fett. Men det er ikke attraktivt å starte næringsvirksomhet hvis man er redd for å støve ned, sa Runar Eggesvik fra Kulturhuset Oslo og Trøbbelskyter Prosjektbyrå.
Eggesvik har utviklet 22 steder i Oslo og har jobbet mye med midlertidige rom.
– Når jeg starter møtesteder, er det alltid i randsonen, der vi tror det kommer til å skje noe. Start opp næring i Innherredsveien, få ting til å skje. Er det verdier i området, vil den veien bli stengt.
På spørsmål fra salen hvordan man tydeligere kan nå frem til politikerne med sine meninger, svarte Selberg:
– Jo tydeligere og mer høylytt man er, jo bedre er det. Er man plagsom nok, blir man til slutt lagt merke til.
Aksel Tjora lanserte et annet forslag for å få politikerne til å se fordelen med miljøgate:
– Av og til er man så heldig å få naturlige eksperimenter, som da Gamle Bybro måtte stenge. Nå vil rådmannen holde den stengt for biltrafikk for godt. Hvis man var så uheldig å droppe et lastebillass med sement i kollektivfeltet i Innherredsveien, slik at man ble tvunget til bare å bruke ett felt, kunne man kanskje oppnå det samme, sa han til latter fra salen.