Tamme greier, var førsteinntrykket mitt da jeg hadde spilt «Shadows In The Night» én gang. Bob Dylans nedstrippede versjoner av ti sanger fra Frank Sinatras repertoar går alle i omtrent samme tempo, i omtrent samme toneleie og i omtrent samme arrangementer.

Men Dylan er ingen hvemsomhelst. Han vet hva han gjør, ikke minst når han tar et skritt til siden og utgir et av svært få album i karrieren der han ikke har skrevet all musikken selv. Etter noen gjennomlyttinger ble det tydelig at han gjennom sine nakne tolkninger har gjenoppdaget det som er essensen i disse gamle sangene.

De er skrevet på 30-, 40- og 50-tallet, av folk som Irving Berlin og Rogers and Hammerstein. Dylan har tidligere vist at han har stor sans for den gamle amerikanske sangarven, så det bør ikke være noen stor overraskelse at han går tilbake til standardlåter som ble skrevet før han selv var med på å revolusjonere rocken.

I år kan han faktisk feire femtiårsjubileum (!) for «Like A Rolling Stone» og flere andre av sine største klassikere. Det Dylan gjorde på midten av 60-tallet, var et opprør mot det meste, også mot populærmusikalske forgjengere som Frank Sinatra. De to tilhørte hver sin verden.

Men i dag er det altså ikke unaturlig at Dylan synger «Autumn Leaves» og «Stay With Me». Tematikken i mange av sangene er dessuten noe Dylan i sine egne sanger har beskrevet bedre enn de fleste: Kjærlighet funnet og kjærlighet tapt.

Og alle som mener Dylan ikke kan synge, får den oppfatningen kraftig motbevist her. På dette albumet åpenbarer han seg, snart 74 år gammel, som en stor vokalist som kan synge streit og melodiøst. Musikalsk sett er det som sagt ikke stor variasjon. Dylan bruker sitt faste band og gir Donny Herrons pedal steel gitar en framtredende plass. Bare noen få blåsere supplerer bandet på enkelte låter.

«Shadows In The Night» er et sideskritt, men likevel et viktig album i Dylans karriere, siden han klarer å gi relevans og betydning til sanger vi ignoranter trodde var avleggs.

Høydepunkt: «The Night We Call It A Day»

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO