Årets israelske Oscar-kandidat kan interessant nok sees som en parallell til den beste iranske filmen i nyere tid, Oscar-vinneren «Nader og Simin – et brudd»(2011). Begge filmene er intense relasjonsdrama hvor en moderne kvinne sliter i tosomhet mellom religion og tradisjon.
Forskjellen er at «Vivianes Kamp» skildrer en kvinnes kamp for å få skilsmisse fra sin mann, for nær sagt enhver pris. Handlingen utspiller seg over fem år i søskenparet Ronit og Shlomi Elkabetz velskrevne, velregisserte og velspilte film, med henne i tittelrollen.
Hele filmen utspiller seg i religiøst rettslokale. Det er rabbinere som dømmer i slike saker i Israel. Når den sta ektemannen, glimrende spilt av Simon Abkarian, ikke vil gi kona skilsmisse, blir kampen lang og hard for den frustrerte kvinnen.
Dokumentarisk fortalt i stil, med spill og opprulling av saken som bygger opp intenst, virkelighetsnært trøkk, blir «Vivianes kamp» et skakende rettsalsdrama. Med en sterk, stolt og fortvilet kvinne i utmattende kamp mot et system og en institusjon som gir mannen de sterkeste kortene.
Foruten paret i sentrum bidrar forsvarere og vitner til å tegne scener fra et ekteskap med en avgrunn mellom partene. De aldrende mennene som sitter og skal dømme i samlaivssaken, er en maktstudie i seg selv.
Rettsalsdrama er en klassisk filmsjanger som sjelden dyrkes helt godt og gjennomført på film i våre dager, men jevnlig dukker opp som element i film og tv-serier. «Vivianes kamp» er et lysende eksempel på hvor godt settingen kan funke som dramatisk arena for utspilling av liv og lære.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
