- Vi har nok flydd under radaren hjemme i Trondheim, sier Filip Kollsete og Eirik Tillerli i duoen Loveless, som i helga spiller to konserter under Bylarm.

Nå bor begge i Oslo, etter noen år med omflakkende tilværelse mellom hovedstaden, Trondheim og Stockholm.

Flyttet tidlig

- Jeg har aldri produsert trondheimsartister, og aldri følt noen tilhørighet til miljøet, forteller Filip. Det var mye av grunnen til at han flyttet fra byen allerede som 20-åring.

- Jeg flyttet fordi jeg ikke visste om andre som holdt på med det samme som meg, med rap og r&b, forteller Filip, som har produsert musikk for blant andre Lars Vaular, A-laget og Store P. Blant annet står han bak musikken på "Reiving" på Lars Vaulars siste album.

Eirik var på sin side en del av det elektroniske miljøet rundt Brukbar og en av dj-ene bak det populære klubbkonseptet Raw Juice.

- Et lite miljø, men veldig sterkt og bra. Knallgode dj-er fra England kom over nesten hver helg, en helt utrolig inspirasjonskilde, sier Eirik, som likevel mener sjangeren ikke krever et sterkt lokalt miljø.

- Jeg jobber like lett med folk i Paris over nettet, som med folk i Trondheim, mener han.

Britisk inspirasjon

De startet Loveless i 2013 fordi de vi ville få ut den typen musikk de liker selv. Bandet mener de er inspirert av mye forskjellig, men særlig britisk klubbmusikk fra tidlig 2000-tall ligger hjertene nær.

- En blanding av klubbmusikk og r&b, som for eksempel Craig David drev med. Det må være melodiøst, forklarer de. Duoen bruker ofte gamle r&b-vokalspor som de så remikser.

- Vi vil blande følelser inn i klubbmusikken, forklarer de, bare timer før de skal holde sin første Bylarm-konsert.

Whitney og Christina

Blant annet har de fått flere hundre tusen avspillinger på SoundCloud av sine remikser av Christina Aguileras "Genie in a Bottle" og Whitney Houstons "How Will I Know". De forteller at det finnes enorme mengder musikk på SoundCloud, og at det i deres sjanger er viktig å bli plukket opp av de riktige nettstedene og bloggene for å få spredt musikken.

- Må ha noe eget

Den kommersielle strategien er ikke fullt ut gjennomtenkt, men de mener de er i ferd med å spisse uttrykket sitt nå.

- Vi har forsket på lydbildet vårt hele det siste året. For å nå gjennom i dag må du ha noe genuint eget, mener de.

Neste fredag slippes bandets singel "They Don't Know". En singel eller to til kommer i løpet av våren og sommeren, før bandet slipper debut-ep til høsten. På storselskapet Sony, attpåtil.

- Det er en litt annen verden enn vi er vant med, til nå har det liksom vokst veldig organisk. Men de har trua på oss og kan gi oss et ekstra dytt. Å sitte på kontoret til Sony-sjefen og spille en UK garage-banger på full guffe var en kul opplevelse, ler de.

Nysgjerrige amerikanere

Elektronisk musikk er i ferd med å bli en av Norges sterkeste musikalske eksportartikler. Navn som Kygo og Matoma gjør det skarpt i den kommersielle enden av spekteret, mens Cashmere Cat er blitt et viktig navn i mer kredible kretser.

- Det er utrolig fett og selvfølgelig inspirerende, sier duoen, som i fjor var en tur i Los Angeles, en tur de er hemmelighetsfulle rundt enn så lenge.

- Vi opplevde at amerikanerne synes det er eksotisk med norsk musikk. De vender blikket hitover, og det var også mye av grunnen til at vi dro over, forteller de.

- Hvorfor gjør norsk elektronisk musikk det så skarp om dagen?

- Nordmenn har jo mulighet til å satse, vi har gode støtteordninger. Så er det sikkert noe med lydbildet som framstår litt eksotisk for folk i USA, vi er påvirket av andre ting. Jeg tror også vi er ekstra flinke til å inkorporere melodier i musikken, tror Eirik.

- Samtidig er det absolutt ingen ting ved musikken til for eksempel Cashmere Cat jeg oppfatter som "typisk norsk", påpeker Filip.

Norge åpner seg

Men Loveless har aldri mottatt støtte.

- Vi har søkt et par ganger, men ikke fått ei krone så langt. Systemet henger nok litt igjen i gamle strukturer – det er mye rock og indie som gjelder i Norge fortsatt, mener Eirik, som likevel merker at Norge holder på å åpne seg for elektronisk, urban musikk. Bandets låter blir listet på P3, og de opplever mye positiv oppmerksomhet også her hjemme.

Ikke minst er årets Bylarm et tydelig tegn på at den moderne, urbane musikken er i sterk vekst.

- Bylarm har vært veldig flinke på urbane ting i år. Samtidig føles det ikke som en bevisst strategi fra deres side – det er bare den musikken som er the shit akkurat nå.