I løpet av få år på denne siden av årtusenskiftet slapp Wrest (Jef Whitehead) en bråte utgivelser av skyhøy kvalitet med soloprosjektet Leviathan. Han ga også ut ett av verdens beste album som Lurker of Chalice og bidro her til å redde troen min på svartmetall som var i ferd med å fordufte etter at det meste fra Norge hadde stagnert fullstendig rundt samme periode. Med kaotiske produksjoner og aparte akkordvalg, depressiv ambient og øvrige referansepunkt langt utover opptråkkede sjangergrenser åpnet Whitehead ørene ytterligere for hva det er mulig å få til innen denne sjangeren.
For vidåpne ører er en absolutt nødvendighet når man skal bryne seg på Leviathan, og «Scar Sighted» har kanskje også blitt en av de vanskeligste utgivelsene i mannens enormt mangslungne diskografi. Allerede fra åpningen «The Smoke of Their Torment» er det klart at flere aspekter av brutal death metal er inkorporert i Whiteheads allerede kaotiske og atonale produksjon. På motsatt side av skalaen står «Gardens of Corprolite» og tittelsporet som dyrker den intense og grågustne melankolien Wrest skjenket verden som Lurker of Chalice, men som her kontrasteres med blastbeats og kantete riff.
Vi får Lifelover-aktig delirisk og desperat skriking på «Dawn Vibration» og forvridde Disney-kor og klassiske rockeriff på «Within Thrall», mens «A Veil is Lifted» propelleres framover på rustne disco -trommer. Med dette som bare toppen av isfjellet bygges det lag på lag av melodiøst kaos og komplekse rytmefigurer til albumet framstår som en malstrøm akkurat i skjæringspunktet mellom ubehag og velbehag.
Det er ikke lite Leviathan krever av lytteren, men det er også få som gir så ufattelig mye tilbake for arbeidet. Wrests viktigste bidrag gjennom karrieren har nemlig vært å bidra til å gjøre svartmetallen uforutsigbar, stygg og foruroligende igjen. «Scar Sighted» er intet unntak, og det demonstres igjen også hvor intenst vakkert, tøft og intelligent dette ubehaget kan være.
Høydepunkt: «All Tongues Toward»
Anmeldt av MARTIN ANFINSEN
