Skammerserien til den danske forfatteren Lene Kaaberbøl er en fantasyserie på fire bøker, også oversatt til norsk. Det er såkalte Young Adult-bøker som filmprodusenter over hele verden gjerne satser på for tida. Det er kostbart å realisere fantasy på film, vanskelig å få til helt godt, i stil, spill og tone.
Maktsyke unge menn og gamle kvinner, blodtørstige drager og ganske brutal handlingslinje forklarer 11-årsgrensa til «Skammerens Datter», både i Norge og Danmark. Filmen kaster oss vel brått inn i en handling hvor personene er ganske dårlig forklart, mens det som skjer forklares med teskje.
Unge Dina (Rebecca Emilie Sattrup) og hennes mor, spilt av Maria Bonnevie er skammere i fyrstedømmet Dunark. En skammer er en slags synsk, med evne til å se det skamfulle folk har gjort i deres øyne. Mor og datter kalles til slottet for å se Jakob Oftebro an, som mistenkt for å ha drept fyrstefamilien sin i fylla.
Regissør Kenneth Kainz har laget en film som ser bedre ut enn den låter. All dramatikken vesle Dina vikles inn i, fra drager til dødelig maktkamp, er mer enn filmen klarer å fordøye på 96 minutter. Handlingen forklares delvis i replikkene, som blir stive og gjør skuespillerne teatralske.
Musikk, bilder og klipping leverer historien nesten ferdigtygd. De norske stjernene får ikke så mye å spille på. Dragene funker greit, men som med skammerne blir det lite kjøtt på historien.
«Skammerens Datter» er bedre på action og handling enn oppbygging og drama. Mest effektiv, i kraft av sitt grimme filmatiske uttrykk, er Stina Ekblad som aldrende kvinnelig anfører i brutal maktkamp. I en film bedre på blikk enn replikker.
