Vi slapp løs anmelder Sarah Winona Sortland på trondheimsrussens låter. Hun ble ikke sjokkert – heller lei av samme beat på alle låtene:

Det handler stort sett om å skape fellesskap, drikke seg fulle og ha en fin russetid sammen for Trondheimsrussen. Litt dissing av de andre skolene må man likevel forvente i årets russelåter, som har det til felles at de er oppsiktsvekkende like i form og produksjon.

Hør alle låtene her og stem på din favoritt

KVT-russen: «Trinity»

Terningkast: 3

KVT-russens låt skiller seg ut fra de andre ved å ha et større fokus på humor i sin låt. Tekstene spiller på trønderklisjeer med strofer som «det va bærre lekkert», og er overraskende fri for nødrim. Mellom alfa, omega og den hellige ånd forteller ikke bare låta om KVT, men blander det hele med fiffige Bibel-referanser. «Trinity» setter dessuten fokus på det russetiden burde handle om: Feiringen av tiden man har hatt sammen og et ønske om å skape minner som vil vare resten av livet. Det er derfor synd at produksjonen i låta er kjedelig, og ikke klarer å skille seg nevneverdig ut. Refrenget er tamt, og rytmene forutsigbare. Likevel skal låten, som er produsert av YRS, få ære for den mest originale teksten i 2015. Deilig er det også at den spiller på noe annet enn dissing av andre skoler og annen russ.

Charlottenlund-russen: «Legacy»

Terningkast: 3

Teksten og beaten er laget av Charlottenlund-elevene selv, og som tittelen tilsier handler det om å sette et merke, og å skape noe som varer. Gode vennskap og fester er jo uskyldig nok, men dissingen av de andre skolene kunne vært morsommere. Cha står like fullt sammen, og det er stort sett det de ønsker å gjøre et nummer ut av. Produksjonen er en av de mest klassiske blant årets russelåter. De kjappe rytmene kjører harde løp opp til refrenget, og man kan praktisk talt se for seg horder av røde bukser som hopper opp og ned, klare for fest. Rappen er det så som så med, og teksten er ikke like gjennomført som hos KVT-russen. At dette er en vinner på gulvet, er det likevel liten tvil om.

Katta-russen: «KATTA'ru i bænken»

Terning: 3

Felles for alle russelåtene i år er gjennomgående techno-beats med en eller flere mannlige rappere. Katta-russen skal derfor få pluss for å ha med en kvinnelig vokal på «KATTA'ru i bænken». Minuset er at låta kommer med unødvendige rim som: «Bitcha va fin så æ ga hu en sjanse», og andre nedverdigende bemerkninger om kvinner. Det er rimelig uskyldig i forhold til hva noen av russelåtene fra Oslo har produsert innen tekst, men det støtter likevel et syn på kvinner som objekter. Produksjonen er dessuten anmassende fremfor fengende, og fremstår mer som en dårlig raplåt, enn en fengende russelåt.

Strinda-russen: «Infinity»

Terningkast: 3

Strinda sitter muligens på toppen av tronen, og det drikkes kanskje champis av glasset (jeg tviler), men låta mangler variasjonene som kunne ført til dybde og oppmerksomhet. Charlottenlund slikker visst Strinda i rassen, og du skal ikke kødde med disse elevene, men det likevel vanskelig å la være når låta har så kjedelig tekst. Det endelige klimakset kommer, men det er forutsigbart, og produsent YRS og Henrik Selnes kunne med fordel ha tatt litt flere sjanser. Strinda fester kanskje hele natta, men først og fremst får låta meg til å lure på hvem disse elevene som går «tre-fire år» på videregående er.

Tiller-russen: «Royal Flush»

Terningkast: 2

«Royal Flush» er den minst interessante av årets russelåter. Produksjonen er usedvanlig glatt og kjedelig, og det er umulig å overse nødrimene som fyller låta. Rappen henger ikke på greip, og Tiller-russen kan brife med Royal Flush så mye de vil uten at låta vinner nevneverdig på det. Rim som «Folkan vårres er bare fryd og gammen, det er ikke noe å si på den herlige sjarmen», er blant de beste i en låt som stort sett snubler seg gjennom ordene. Å lytte til «Royal Flush» føles som å sitte fast i en dårlig «rap-chat» på repeat, og det er aldri et godt tegn når man tenker man kunne gjort det bedre selv. Sjakkmatt, Tiller!

Byåsen-russen: «På tronen av Trondheim»

Terningkast: 2

Det er bemerkelsesverdig at så mange av årets russe-rappere høres så like ut. Når man har hørt samtlige av russelåtene fra Trondheim er det dessuten svært tydelig hvor like de er i produksjon. Russen har stort sett valgt variasjoner av det samme lydbildet, og det er interessant at samtlige har valgt rapping på trøndersk uten et eneste innslag av sang underveis. Når det kommer til «På tronen av Trondheim», kjemper Byåasen mot Strinda om tronen på toppen av byen, men de kan dessverre ikke briljere med et mer spennende lydbilde. Byåsen-russen har kanskje laget en trone, men kan like lett vippes av pinnen som Joffrey i «Game of Thrones».

Thora Storm-russen: «Uværsalarm»

Terningkast: 3

«Det som trengs er et helvetes drop», hevdes det i refrenget til «Uværsalarm», og produksjonen har heldigvis tatt en viss høyde for teksten. Å kalle dette kvalitet er å ta i, men det er et driv i lydbildet som veier opp for den ujevne rappingen underveis. Jeg fortsetter likevel å ønske noe mer av årets russelåter. Hva med en fengende kvinnelig vokal i refrenget, eller et lydbilde som tør å bevege seg bort fra standardmalen? «Uværsalarm» ville garantert ha blitt løftet opp fra følelsen av at dette blir alt for repetitivt. Jeg liker likevel at de spiller på stormen rundt skolen, og det er lett å se for seg russen ta av til det nevnte «droppet».

Heimdal-russen: «Ragnarok i mai»

Terningkast: 4

Heimdal og Henke&Denz går av med seieren når det kommer til interessante russelåt-produksjoner i år. Synthen skinner klart gjennom lydbildet, og rimene skiller seg ut. Refrenget bygger seg opp og er hardere enn det sentrumsrussen har fått til, og det er en større variasjon i hooket. Dissingen av de andre skolene er underholdende, og strofer som «fakta e det at dokk e 19 år med forbrukslån det e lett å hån» har en viss «in your face»-faktor. Konklusjonen blir derfor: Er det en låt jeg skulle ha festet til under russetiden i år, er det «Ragnarok i mai».

Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND