«Think big girl, think king, think kingsize»: Jenny Hval tenker stadig større, og mens artisten fortsetter å utforske livets mange spørsmål, blir det stadig mer komplekst å følge tankerekkene hennes. På «Apokalypse, girl» drar hun oss dypt ned i kaninhullet, på en reise mellom drømmer, seksuelle fantasier og livsspørsmål, pakket inn i et lydbilde som stadig veksler mellom performance, vakker vokal og de eksperimentelle synthene som har blitt hennes varemerke.

Det er en reise verdt å bli med på, men hvis du forventer de mer pop-vennlige melodiene Hval slapp under sitt alter ego Rockettothesky, kommer du muligens til å bli skuffet.

«Apokalypse, girl» ble visstnok til etter en diskusjon mellom Hval og støykunstner Lasse Marhaug, der temaet var intimitet, og samtalen ble så interessant at hun ba ham produsere sitt neste album. Temaet har riktignok vært sentralt for artisten siden «To Sing You Apple Trees» (sluppet i 2006 som Rockettothesky), og Hval har vært dristig siden hun sang om tannbørster, og ikke minst da hun åpnet sitt forrige album, «Innocence Is Kinky (2013), med å se på porno. Denne gangen blir temaet likefullt tatt et hakk videre, og det kan ta tid å sette seg inn i «Apokalypse, girl», og trenge forbi albumets eksplisitte sex- og masturbasjonsreferanser. Intimitet for Hval handler likevel om langt mer enn fitter og bananer.

«Are we loving ourselves now?»: Mellom oppramsende vers og corny synth, kan Hval plutselig bryte ut i fascinerende setninger. «I’m 33 now, that’s Jesus’ age», fortsetter hun på «Heaven», og ender låten med setningen «So much death/A hole to nowhere». Det er tung tematikk, og mens musikeren stadig beveger seg bort fra enklere popmelodier, fortsetter «Apokalypse, girl» å mane frem en marerittaktig drøm. Noen ganger svært vakkert («The Battle Is Over» blir en tidlig favoritt), men tidvis også svært intim.

«I’m six or seven and dreaming that I am a boy», synger hun på «Sabbath», og starter en fortelling om den gangen hun så en gutt naken. «It would be easy to think about submission, but I don’t think it’s about submission/It’s about holding and being held», stadfester Hval videre, og det er her hennes funderinger virkelig fengsler. Hval synger om det stygge og hemmelige, og i neste øyeblikk har det blitt gjort om til noe vakkert. Samtidig synes hennes ønske om å slette kjønnslige forskjeller å ligge under som en stadig tankevekker.

«Apokalypse, Girl» er ærlig - men også så forvirrende at man noen ganger får behov for å slutte å analysere og bare la seg rive med. Det fungerer heldigvis utmerket. Hvals drømmer er både skumle og uforutsigbare, men én ting er sikkert: Hun har turt å tenke stort. Til tross for at Hval ikke har gått for de enkleste løsningene, er de like fengslende som før.

Høydepunkt: «Sabbath»

Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND