Eyes of a Blue Dog er et interessant prosjekt med Elisabeth Nygård som soleklar forgrunnsfigur. Hun har skrevet alle tekstene og mye av musikken, og stemmen hennes gir trioen særpreg.
LES INTERVJU: Tragedie og undergang (krever Pluss-innlogging)
Nygård har en finstemt, følsom og sårbar stemme som passer perfekt i den vanskelig definerbare sjangeren bandet befinner seg i. De spiller i et grenseland mellom pop, rock og elektronika og krydrer låtene med lavmælte doser jazz og annet. Nygårds stemme er fleksibel, men har en skjørhet som gjør at den passer best i dempede låter. Den er som skreddersydd til de ettertenksomme tekstene, som ofte tar opp eksistensielle spørsmål.
Selv om Nygård og hennes to medmusikere har sitt eget ståsted, er referansene mange. Highasakite og Susanne Sundfør er to. Portishead og Bjørk er to andre. Store deler av albumet er lavmælt og atmosfærisk, men låtene er relativt stramme, ofte med tydelige, definerte beats. Terje Evensens elektronikk setter sterkt preg på lydbildet, i likhet med trompetene til Rory Simmons.
De tre har ikke vært i studio samtidig, men sluttresultatet tyder likevel på at de har samarbeidet tett, som på «Before The Night Ends», der Nygård synger en følelsesladet duett med Fyfe Dangerfield.
Alle låtene er ikke like overbevisende, men på sitt beste skaper Eyes of a Blue Dog så vakre øyeblikk at albumet gjør inntrykk.
Høydepunkt: «Desire»
Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO
