Få band er en 90-talls-tidskapsel i like stor grad som London-trioen Saint Etienne. Som et lydspor til swinging London 2.0, laget de hverdagslige musikknerdene Pete Wiggs og Bob Stanley (som i 2013 ga ut popmusikk-bibelen «Yeah Yeah Yeah: The Story of Modern Pop») selvbevisst men stilsikker og catchy popmusikk om popmusikk - med elegante, alltid classy Sarah Cracknell i front. Ikke verdens beste vokalist, den florlette og kule stemmen virket alltid litt veik, men den var perfekt til Saint Etienne og den bekymringsløse, nostalgiske tidsånden.
Det er nå 18 år siden 48-åringens solodebut «Lipslide», et album med fenomenale enkeltlåter (let opp «Ready or Not»!), men i sum bare nesten like bra som moderbandet. «Red Kite» står derimot 100 prosent på egne ben, et resultat av bunnsolid låtskriving kombinert med artistisk stjernestøv i form av en vokalsignatur som faktisk viser seg å være adskillig mer distinkt og bærekraftig enn jeg trodde.
Signaturen binder albumet til Saint Etienne-historien, samtidig har den tyngde nok til å bære et materiale som har et ganske annet utgangspunkt. For «Red Kite» handler lite om dansepop, mer om pastoral folk. Farvel, London, fjærboa og polyester - hei sann, landsbygd og tweed. Skittent er det ikke, det skulle tatt seg ut, men det organiske lydbildet puster og lever. Der Saint Etienne i stor grad handlet om ideen om 60-tallet, låter «Red Kite» som om den kunne vært spilt inn den gang da.
Singelen «Nothing Left to Talk About» med Nicky Wire er søt, men det finnes bedre låter her. Åpningen «On the Swings» setter en skyhøy standard, «Take the Silver» er en låt First Aid Kit ville ha tatt imot med åpne armer, mens «It's Never Too Late» hadde glidd uanstrengt inn på et godt Belle & Sebastian-album. En Mojave 3-cover («The Mutineer») vitner om god smak, «Hearts Are For Breaking» høres ut som en Saint Etienne-låt spilt av et rockeband, mens «I Am Not Your Enemy» er mørk, nesten truende psykedelia - milevis unna moderbandets optimistiske utgangspunkt.
Like deler sval og varm, med en perlerad av distinkte kvalitetslåter, er «Red Kite» rett og slett et nydelig lite popalbum som lett vil overleve sommeren.
Høydepunkt: «On the Swings»
Anmeldt av VEGARD ENLID
