«Tidenes Olavfest», kunne kommentator Terje Eidsvåg konstatere i dagens Adresseavisen. Festivalen får skryt for økt fokus på kirkearrangement, da spesielt fremførelsen av John Taveners «The Veil of the Temple». Eidsvåg er ikke den eneste som setter pris på årets program.

- Petter Myhr har satt et tydelig preg på festivalen, i positiv forstand. Samtidig er det et godt grep å bruke «tid» som festivaltema, det er åpent, men ikke for vagt, mener NRKs musikkanmelder Eystein Sandvik.

Ivaretar tradisjonen

- Olavsfestdagene hadde i år som i fjor et bemerkelsesverdig og omfattende verbalprogram. Med debattene på Vestfrontplassen og de mange andre arrangementene, ble det ikke bare tatt opp etiske spørsmål, men også religion og politikk, sier tidligere sjefredaktør i Morgenbladet, Alf van der Hagen. Han bidro selv til årets program med samtalerserien «Min tro». Utstrakt dekning preger også det musikalske programmet.

- Først og fremst er Olavsfestdagene viktig for en større musikalsk helhet. Den er jo en knutepunktfestival for kirkemusikk, og hvor vellykket den er måles ikke minst på bredde og nytenkning innen dette feltet, sier Erik Hillestad, plateprodusent i Kirkelig Kulturverksted. Han mener festivalen definerer kirkemusikk bredt, og at blant annet klassisk musikk faller innunder her.

- Det er en av festivalens styrker, at den forstår og formidler kirkemusikk i bred forstand, mener Hillestad, og utdyper:

- Samtidig som det skapes innovative og spennende ting i kirkerommet, tar den også det vi forbinder med kirken ut til andre, nye arenaer. Olavsfestdagene er med på å viske ut skillet mellom kirkerom og verden utenfor, noe den gjør godt.

- Bør være enda dristigere

Selv om Olavsfestdagene høster mye skryt for den kunstneriske retningen festivalen har valgt, er det ifølge våre kilder ennå rom for forbedring.

- Olavsfestdagene kan tilrettelegge for enda flere grensesprengende og nytenkende arrangement også innenfor rammen av det kirkelige. Festivalen kan tørre å være enda dristigere, selv om den er på god vei allerede, mener Hillestad. Sandvik mener at festivalen med fordel kan ta utgangspunkt i festivaltemaet også når det gjelder arrangement som de store, folkelige konsertene.

- Med et interessant tema som utgangspunkt, kan man fremdeles hente inn store headlinere, sier Sandvik. Han mener festivalen står i spagat mellom å være knutepunktfestival for kirkemusikk og det å være en folkefest.

- Det er grunn til å spørre seg hva Sting har å gjøre på en festival for kirkemusikk, mener han. Samtidig skulle han gjerne sett at festivalen satset mer internasjonalt:

- Festivalensemblet i år var Det Norske Solistkor. De er dyktige, men hvis jeg skal sette fingeren på noe, så skulle jeg ønske at festivalen hyrte inn et utenlandsk ensemble å vise frem, sier Sandvik. Van der Hagen mener også det er viktig at de aller beste klassiske musikerne får komme til festivalen.

- I fjor dirigerte René Jacobs Bachs h-mollmesse i Domen – det satte festivalen på kartet når det gjelder klassisk musikk, sier han. Selv om van der Hagen er enig i at et økt fokus på kirkemusikk til fordel for pop og rock gagner festivalen, påpeker han at det også finnes mye bra populærmusikk å ta av.

- Absolutt. Akkurat nå er jeg faktisk på Værnes og hjelper Knut Reiersrud med å bære seks gitarer, ler han.

Større inntekter, færre billetter

Olavsfestdagene solgte noe færre billetter i år enn i fjor, men inntektene er likevel større i år, med ni millioner kroner mot fjorårets 8,4 millioner.

- Vi hadde flere dyre billetter i år, spesielt for «The Veil of the Temple» og Sting. Samtidig hadde vi mange gratisarrangement, sier direktør for festivalen, Petter Myhr.

– Olavsfestdagene hadde i år som i fjor et bemerkelsesverdig og omfattende verbalprogram, mener Alf van der Hagen, som selv bidro med samtalerserien «Min tro» under årets festival. Foto: jens petter søraa