To av årets beste og mest suksessfulle amerikanske komedier motbeviser så til de grader machoklisjeen om at kvinner ikke er morsomme. Melissa McCarthy fikk endelig bære en film med det hun gjør best i spionkomedien «Spy». Her er Amy Schumer i en tidvis herlig feminin rølpevariant av romantisk komedie. 35-årige Schumer har slått seg opp som tv-stjerne for Comedy Central, med sitt eget drøye standup- og sketsjeshow «Inside Amy Schumer». Hun har selv skrevet manus til filmen med hennes første større filmrolle, mens mannen som har fornyet den maskuline rølpekomedien i amerikansk film, Judd Apatow («40 Year Old Virgin», «Knocked Up») har regi.

Les anmeldelsen av «Knocked Up»

«Trainwreck» er mer morsom og befriende enn helt gjennomført, i møte mellom Apatows regi og Schumers manus og spill. Selv om finalen gjør filmen mer konvensjonell enn den helt har godt av, er «Trainwreck» Apatows morsomste film som regissør siden «Knocked Up» i 2007. Men det er altså Amy Schumer som gjør filmen til en av årets beste amerikanske filmkomedier. Hun spiller magasinjournalisten og den utagerende festeren Amy. Ved filmens start presenteres hun som fyllebøtte og rundbrenner av typen som vanligvis gestaltes av menn når vi snakker hovedroller på film.

I første halvdel, som er filmens beste, er «Trainwreck» en morsom vri på stereotypier og kjisjeér i kjønnsroller på film. Schumer er morsom og rå i kjeft og situasjonskomikk, som serienedlegger av menn med bemerkelsesverdige kropper, men fint lite mellom ørene. Det kan diskuteres hvor originalt eller frigjørende det er med et opplegg hvor kjønnsrollene er snudd på hodet, til en slags «dumme menn og troll til kjerringer». Heldigvis har «Trainwreck» mer på gang, med syrlig satire fra magasinbransjen og friskt spark til den romantiske komedien. Det siste utvikler seg riktig nok etter hvert til kjærlig nedstigning i noen av sjangerens mest forslitte grep. Filmen har flere gode eller morsomme kort enn Schumers verbale spark og typetegning. Bill Hader (politimann i «Superbad») står godt til henne som idrettslegen hun går fra intervju til sengekos med. Scenen hvor han prøver å få henne til å overnatte etter sex, er samlivs-, for ikke å si samleiekomedie på sitt beste.

Store sportsstjerner i kjønnsrolleparodi på seg selv er nok morsomst om man har et visst kjennskap til amerikansk basketball. På den andre siden er Schumers utfall mot sportsidioter av alle slag brukbar bonus, om du ikke aner hvem James LeBron er. Helstøpt eller gjennomført er «Trainwreck» ikke. Den ender som en mer konvensjonell romantisk komedie med hyllest til tradisjonelle familieverdier enn den startet Den er likevel nok spekket med skarpe enlinjere, artige typer og morsomme situasjoner til at den kan anbefales. Foruten å være god introduksjon av Amy Schumer som komiker på stort lerret, har den Tilda Swinton i ubetalelig, nesten ugjenkjennelig rolle som magasinredaktør.

Stjernemoro: Bastetballstjernen James LeBron gjør narr av seg selv som kompis og klient av Bill Hader i «Trainwreck».