– Jeg kombinerer mine to store interesser i dette prosjektet; klassisk krim og trondheimshistorie, sier krimdebutant Jan Boris Stene (37).

«Nådegiveren» er tittelen på den første boka hans. Den starter dramatisk med at den tyske konsulen i Trondheim blir funnet drept, stukket i hjel med en skarp stilett, i en krok bak Vår Frue kirke.

Året er 1916, og forfatteren tar oss med omkring i Trondheims gater, slik de var under første verdenskrig. Underveis møter vi spioner, aksjespekulanter og en genial privatetterforsker, professor Astor Falkener.

LES OGSÅ: Slik blir den trønderske bokhøsten

Historien blir fortalt av doktor Wilberg, som samarbeider med Falkener i jakten på morderen. Boka har undertittelen «Et Falkener & Wilberg-mysterium».

Holmes og Watson

– En lege og en skarpsindig privatdetektiv. Tankene går umiddelbart til Sherlock Holmes og doktor Watson?

– Det er klart. Jeg har lest alle bøkene om Sherlock Holmes, og siden jeg selv er lege, passet det fint å fortelle historien fra en doktors synsvinkel. Men jeg er like mye inspirert av Agatha Christie. Hun var min første kjærlighet. Etter min mening har ingen skrevet så gode plot som henne. Jeg har alltid vært opptatt av klassisk kriminallitteratur.

Les også: Krimdronningen er 70 år

Stene kommer fra Ranheim og er kreftlege på St. Olavs. Han har skrevet «Nådegiveren» ved siden av en travel jobb og et hektisk familieliv med fire barn i alderen ett til fem år.

Har ideer til ti bøker

– Ideen til boka oppsto da jeg en kveld lå ved siden av den eldste sønnen min i over en time og ventet på at han skulle sovne. Jeg stirret i taket, og etter hvert tok historien form.

– Det finnes signaler i boka som tyder på at du har planlagt en serie?

– Jeg skriver gjerne flere bøker om Falkener og Wilberg. Jeg har i hvert fall ideer til ti bøker og er allerede halvveis med å skrive førsteutkastet til bok nummer to. Tanken er å plassere handlingen i bøkene i årene fra og med første verdenskrig til og med den andre Vi får se hvordan det går. Men det er lettere å skrive nå når jeg er ferdig med den første boka og har etablert personene og miljøet.

LES OGSÅ: Krim og musikkhistorie

Lite omskrevet periode

Stene forteller at han valgte å starte med første verdenskrig blant annet fordi denne perioden er lite beskrevet i krimlitteraturen. Han har bakgrunn fra det lokalhistoriske miljøet på Ranheim og har gjort grundige undersøkelser om forholdene i Trondheim i denne perioden.

– Jeg har studert bilder fra den gangen, gått gjennom gamle aviser og adressebøker. Noe av målet med boka er at leserne skal lære litt mer trondheims-historie.

Stene gir detaljerte skildringer av gater og veiter. Han tar oss med til politikammeret, som lå i Hornemannsgården, til Café Erichsen, der jobbetidens spekulanter drev høylytt reklame for tvilsomme aksjer og en rekke andre steder.

Sosiale forskjeller økte

– Selv om Norge ikke var direkte involvert, fikk krigen store konsekvenser for befolkningen i Trondheim. Det var jobbetid og dyrtid, og mot slutten av 1916 ble det innført brennevinsforbud. Krigen førte til at noen, særlig i skipsindustrien, kunne bli styrtrike over natta. De sosiale forskjellene økte, men krigen førte også til at det gamle borgerskapet mistet mye av sin makt.

– Og spioner lusket rundt i byens gater?

– Trondheim opplevde flere spionsaker. Det var gjerne snakk om handelsspionasje. De stridende maktene hadde også utsendinger som forberedte sabotasje og kartla våpenlagre. Det var en urolig tid. Jeg har lært mye under arbeidet med denne boka, sier Jan Boris Stene.