Siden altfor få har sett James Caan i hans kanskje beste rolle i «The Gambler» fra 1974, er det god grunn til nyversjon med Mark Wahlberg i hovedrollen. Selv om nyversjonen ikke er på nivå med originalen, er den bedre på typer, ambisjoner og i mange av scenene enn det meste av amerikansk film som går rett på dvd/strømming.
Det var lenge snakk om at Martin Scorsese skulle regissere den nye versjoen, til manusforfatteren av 70-tallsperlen, James Tobacks store irritasjon. Tsjekkisk-britiske Karel Reisz regisserte originalen, og det er slett ikke sikkert Martin Scorsese hadde gjort dette bedre enn den dyktige briten Rupert Wyatt, som både imponerte med «Rise Of The Planet Of The Apes»(2011) og fengselsfluktfilmen «The Escapist»(2008).
Wahlberg er ganske god i reise inn i spillegalskapens dypeste og mest selvdestruktive mørke, med voksende gjeld og selvforakt. På dagtid er han litteraturlærer og enboksforfatter. Om kvelden spiller han bort egne, familiens og andres penger, med et uvalg lånehaier på nakken.
Det blir noe teatralsk over bifigurene, men selv en teatralsk John Goodman er bedre enn «gudfedre» flest på film. Helstøpt er «The Gambler» langtfra, men severdig hele veien, og smartere tenkt og gjort enn sjangerfilm fra spillebuler vanligvis er.
