Hva er typisk norsk? Skal vi tro årets olsokprofil, historieprofessor Dick Harrison, er vi nærmest lurt.
For det vi i dag ser på som det norskeste norske, ble lett tilfeldig valgt ut av en gruppe intellektuelle nasjonalister på midten av 1800-tallet.
For at vi skulle få en nasjonalfølelse. Senere ble vi lært at nettopp dette er det urnorske.
Lusekoften var ikke i utgangspunktet typisk norsk, men ganske typisk for deler av Aust-Agder.
Hardingfelen kom trolig til Norge på 1600-tallet.
Før siste del av 1800-tallet kunne ikke nordmenn flest gå på ski.
Stavkirkene står i dag kun fordi kirkesognene ikke hadde penger til å rive skrapet og bygge nye, moderne kirker.
Og la det være sagt – vikingene hadde verken vinger eller horn på hjelmene. De ble også «funnet opp» på 1800-tallet, etter at vikingene hadde vært glemt i 800 år.
Nasjonsbygging
– Slaget på Stiklestad og Olav den helliges død la grunnsteinen for riket Norge. Det vil si en politisk enhet med konge og lokale herskere som enten slår hverandre i hjel eller velger å samarbeide.
– Men et rike skaper ikke en nasjon og ett folk. Nasjonsbyggingen i Europa startet først med den franske revolusjonen og rikets behov for å samle en stor hær under ett flagg for å kjempe i krig, sa en entusiastisk Dick Harrison til en fullsatt konferansesal på Stiklestad onsdag.
– Med tvungen verneplikt for alle unge menn ble det en nødvendighet å skape en felles nasjonalfølelse. «Marseillaisen» er derfor en eneste stor krigssang for å forme et folk.
Harrison fremhevet at alle trenger symboler for å bygge en nasjon. Norge fikk en spesielt vanskelig, men nødvendig oppgave med denne nasjonsbyggingen i og med at vi i flere århundrer bare var en provins av Danmark og deretter var underlagt Sverige.
Underholdende
Middelalderprofessor Dick Harrison er årets olsokprofil på Stiklestad og skal holde tre ulike foredrag.
I går het foredraget «Hur ble det norska norsk?»
I dag snakker han først om hvilken nytte vi egentlig har av historie, før han i kveld tar for seg temaet «vi og dem».
Det handler om møtet mellom Norden og Orienten under middelalderen.
Dick Harrison har fått æren for å gjøre historie populært i Sverige. Mannen har en sjeldent underholdende og levende foredragsstil og river publikum med seg inn i sin verden.
I tillegg til sin egen doktoravhandling har Harrison skrevet 42 bøker og 148 vitenskapelige artikler. Han er redaktør for storverket «Sveriges historie».
Nær byen
– Det nordmenn i dag ser på som urnorsk, er i hovedsak valgt ut fra innlandsbygdene rundt Kristiania på 1800-tallet. Det gjelder drakter, folkemusikk, eventyr, byggestil og det språket som anses som norsk, forklarer Harrison.
– Årsaken til dette er at innlandsbygdene ble sett på som mest «urørt» av utenlandsk påvirkning, samtidig som de var i kort reiseavstand fra byen for de som lette etter nasjonalromantiske symboler, sier Harrison, som også røsker opp i vår idé om at Norge har enerett på hellige Olav.
– St. Olof ble dyrket over store deler av Sverige og på Gotland. Alle steder ble han sett på som nettopp deres lokale skytshelgen, forteller Harrison.