Det åpne seminaret er en ny og stor satsing fra museets side og vel 50 deltagere har funnet veien til Dampsaga Kulturhus på Steinkjer.
- Et bedre foredrag om jernalderen har vi knapt hørt i Nord-Trøndelag, utbrøt fylkesarkeolog Lars Forseth i det professor Lotte Hedeager avsluttet sitt innledningsforedrag om Norden under folkevandringstiden.
Hedeager er til daglig leder ved arkeologisk institutt ved Universitet i Oslo og en internasjonal kapasitet på europeisk bronse- og jernalder. Hennes siste produksjon «Iron Age Myth and Reality» har allerede blitt et standardverk innen europeisk jernalder.
Praktfunn fra Dalem
I foredraget trakk hun fram spor fra arkeologi og oldtidslitteratur som kan fortelle om de mennesker og den kultur som befolket Skandinavias nordlige deler under eldre og yngre jernalder.
- Disse forbindelsene har vært mindre påaktet i tradisjonell historieskrivning, men sporene mellom gotiske folkevandringer og Midt-Norden har etter hvert kommet klarere fram - og bekreftet en del av de latinske historikere som beskriver Skandinavias nordlige deler, påpekte Hedeager.
- Praktfunnene fra Dalem er en av flere klare beviser for at man også i Midt-Norge hadde nådd ett betydelig kulturnivå. Samtidig forteller den om et avansert nivå av metallurgi, kunsthåndverk og hyppige kulturforbindelser med Europas sydlige egner. Under foredraget viet Hedeager vesentlig tid på 500-talls historikeren Jordannes og hans beretninger om goternes skandinaviske opphav, hvor blant annet Skandinavias nordlige del beskrives. Med henvisning til senere kilder som arkeologiske praktfunn viste Hedeagers foredrag med all tydelighet at disse beskrivelsene er bygd på historiske realiteter.
Byttet til seg luksusvarer
Torkel Johansen fra NTNU kunne så fortelle om den usedvanlig massive jernproduksjonen som foregikk allerede fra 200-tallet før Kristus, hvor trøndelagsfylkene var et pionerområde i Norden. Senere fikk man lignende produksjonsvolum også på svensk side av Kjølen og fram til slutten av folkevandringstiden var Midt-Norden en hovedleverandør av jern i Europa.
Under den følgende debatten fikk vi vite att man i tillegg til jern kunne produsere et antall produkter for eksport, blant annet håndverksprodukter av lin og ull, samt pelsverk, skinn, dyrehorn, valbein og lampeolje. De arktiske «skatter» kunne således byttes mot luksusvarer fra såvel Asia som Sør-Europa.
Seniorforsker Bente Magnus fra universitet i Stockholm betonet att handelen over kjølen var langt viktigere en man tidligere har antatt - og at forbindelsen etter elvedalene i Trøndelag har vært en «hovedvei» for eksport og import fra Nord-Atlanteren til Østersjøens handelsveier mot syd og øst.
Boplasser med lang kontinuitet
- Boplassene på Innherred viser lang kontinuitet - og vi har de senere år avdekket større boplasser omgitt av stabilt jordbruk, fortalte Geir Grønnesby fra NTNUs forskningsseksjon.
Grønnesby har de senere år vært ansvarlig for større avdekninger av kulturlag i Midt-Norge, blant annet ved E6-ombyggingen utenfor Steinkjer.
- Det enestående funnet på Dalem i Sparbu fra 1868 står ikke lenger alene, fortsatte Bodil Østerås som gikk videre inn på dette spesielle funnet. Blant sverd, skjold og annet gravutstyr fant man her tre sjeldne medaljonger i massivt gull - og den største praktspenne i forgylt sølv som noen gang er funnet i Norge.
Praktspenna fra Dalem sto derfor i et spesiellt fokus under seminaret, ettersom den kan sammenlignes med en rekke europeiske spenner av samme slag og med lignende symbolformer. Her møter alltså Hedeager europeiske kulturformer den trønderske matjorda med full tyngde.
Viktig del av kulturarven
- Det er viktig å vise at Nord-Trøndelag faktisk har vært en aktiv del av den europeiske kulturarven. Vi har da faktisk noen meget rike funn fra tidlig jernalder, påpeker Bodil Østerås. Med dette seminaret håper vi samtidig å samle forskere til nord-fylket og initiere en videre prosess som kan berike fylkets fagfolk som almenhet samtidig.
- Her ligger mye materiale som bare venter på oppfølgning. Samtidig er det viktig å formidle dette til lokalbefolkningen. Historiske kunnskaper om egen bygd og region bygger såvel identitet som samhørighet. Vi trenger en felles fortid å være stolte av, påpeker Østerås. Derfor er dette seminaret åpent for almenheten - og med den oppslutning vi har fått ser det ut til at vi må følge opp med et lignende seminar neste høst, avslutter en fornøyd arkeolog og museumsleder.
