For fire år siden åpnet museet som inneholder livsverket til to av det siste århundrets største norske kunstnere.

Trondheim Kunstmuseums avdeling på Gråmølna ble bygget for å huse den store mengden kunst Inger Sitter og Håkon Bleken donerte til museet. Gaven på 20 millioner kroner løftet kunstbyen Trondheim til nye høyder. Men nå kan nedturen komme.

Inger Sitter (83) og Håkon Bleken (84) orker ikke lenger å sitte og se på hvordan kunstmuseet forvalter store deler av livsverket deres.

– Det er trist å se at Trondheim Kunstmuseum behandler gaven vår så dårlig. Gråmølna skulle være et levende museum. I dag har museet åpent bare tolv timer i uka, og stedet er helt dødt, sier Sitter som donerte over 200 verk til museet.

Hvis det ikke skjer noen bedring snart, vil de to sette hardt mot hardt.

– Vi vurderer å trekke tilbake hele gaven dersom ikke den blir mer tilgjengelig for publikum, stilles ut på en bedre måte og museet blir den kulturmøteplassen det skulle være.

Sitter føler seg lurt av Trondheim Kunstmuseum.

– De har brutt et løfte. Det gjør meg trist.

Bleken: – Skammelig

En av hovedårsakene til at museet Gråmølna ble bygget er de mange hundre verkene som Håkon Bleken donerte. Bleken er ikke imponert over takken han får for å ha gitt vekk noen av sine viktigste arbeider.

– Jeg har 15 kulltegninger der som er av ypperste klasse. Men folk får ikke se dem, forteller Bleken som har sendt brev til museumsledelsen gjennom sin advokat.

– Jeg støtter Ingers kritikk fullt ut. Vi blir behandlet skammelig. Avtalen var at museet skulle være viet til vår kunst. Kun ved spesielle anledninger kan det brukes til andre formål. Denne klausulen har ledelsen utnyttet fullt ut og mer til.

Bleken mener publikum er mest interessert i å se kunstgaven som la grunnlaget for museet.

– Gråmølna har vært fullt av folk kun én gang. Det var da Inger og jeg stilte ut alene, sier Bleken.

Han fnyser av åpningstiden.

– Tolv timer i uka er jo ingenting. Det er ikke rart besøkstallene er lave når museet ikke er åpent.

– Holder oss til avtalen

Direktør Pontus Kyander ved Trondheim Kunstmuseum sier han forstår kunstnernes frustrasjon. Men ikke fullt og helt.

– Det er klart at alle skulle ønske at museet kunne vært åpent hele tiden. Men det finnes ikke nok penger. Det koster nesten like mye å drive Gråmølna som hovedmuseet i Bispegata. Vi må p prioritere, sier Kyander.

Museumsdirektøren mener Sitter og Blekens uttalelse om å trekke gaven er forhastet.

– Vi følger avtalen vi har inngått, til punkt og prikke. Det står ikke noe der om åpningstid. Vi må se på publikumstallet også. Noen ganger er det ikke én eneste besøkende innom Gråmølna i løpet av en dag.

– Det kommer vel ikke noen flere av at dere krymper åpningstiden og kutter i tilbudet?

– Vi kutter ikke i tilbudet, men vi gjør grep som skal øke de daglige besøkstallene. I disse dager leter vi etter noen som kan drive kafé eller restaurant i bygget. Det vil kunne gi en fin synergieffekt sammen med kunsten.

– Burde tatt det opp direkte

Direktør Kyander understreker at museet er stolt av å forvalte gaven fra to av Norges største kunstnere.

– At et museum vier så mye permanent plass til to levende kunstnere er ganske unikt, sier Kyander.

Han mener det er et privilegium for museet å ha fått gaven. Men han mener også at det er et privilegium for Inger Sitter og Håkon Bleken å få så mye plass til disposisjon.

– Det er ikke bare kunstnerne som gir noe. Museet gir også noe tilbake til dem.

Kyander tror konflikten kunne vært løst om Sitter og Bleken kontaktet ham direkte.

– Jeg forstår ikke hvorfor jeg får høre om dette via advokat. Kunstnerne burde kommet til meg først, sier Kyander.

Håkon Bleken sier han har forsøkt å snakke med museet før han gikk til advokat

– Det stemmer ikke. Jeg har snakket med Kyander minst tre ganger om dette. Når jeg nå engasjerer advokat er det for å få råd om hvordan vi skal angripe dette videre, sier Bleken.