Det unge publikummet hadde holdt ut gjennom regnbygene lørdag kveld. Da Karpe Diem avsluttet kvelden stilnet regnet og det ble kjapt fullt i amfiet på Rismelen. Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel hadde ikke trengt å legge veldig mye krefter i å sette fyr på publikum heller. Steinkjerfolket var lett å be opp til hiphopfest.

Men det ligger ikke for Magdi og Chirag å hvile på sine laurbær, de jobbet beinhardt gjennom hele settet, pisket både band og publikum inn i sine suggererende rytmer og feiring av livet i Norge i 2013.

Karpe Diem er da også selv lyden av Norge det andre tiåret i det tredje årtusen. De tar pulsen på det moderne Norge. Med til dels riktig gode tekster, med snert, energi og meldoditeft har de gjort norsk hiphop til allmenn popmusikk, omtrent som DumDum Boys brakte alternativ rock gjennom lydmuren og gjorde den til massekultur for snart 25 år siden.

De går ikke av veien for hemningsløst frieri. De messer "Steinkjer, Steinkjer" og vet det ikke skal stort mer til for at publikummet responderer. Men de gjør det med så mye sjarm og smittende innlevelse at vi tilgir det lettvinte trikset.

Karpe Diem har utvidet sitt publikum gradvis gjennom mange år, og har like gradvis utviklet sin kontroll over rmusikalske og sceniske virkemidler. De overdriver ikke effektene, men har utviklet sin egen stil og sound basert på en kobling av hiphop og rock. Den ferdig innspilte musikk er integrert med det et godt gammeldags rockeband gjør der og da på scenen. Det er tungt, det er godt, og det har skikkelig autoritet. Samtidig fungerte det ypperlig da de samlet seg til unplugged-seanse med to jenter fra publikum som medvokalister og rungende allsang.

Alt i alt en sammenhengende triumf fra en duo som er på høyden av sin popularitet og stortrives med det. Det var "Jens" og "Sminke", "Påfugl" og "Tusen tegninger" , "Toyotaen..." og "Sakte film" , "Her" og sannelig også gamle "Fjern deg".

Men de er fortsatt best når de har en virkelig bra melodilinje koblet til den messende rytmikken. Hadde de hatt flere låter på nivå med "Ruter" ville jeg for alvor lagt meg nesegrus.

Men de holder i massevis det materialet de har også, Ihvertfall når det blir fremført med så entusiastisk autoritet som på Steinkjer lørdag. På Norwegian Wood for noen uker siden ville de litt for hardt og litt for mye, lørdag var de inne i god-flowen hele konserten gjennom.