Foto: JENS PETTER SØRAA

Det er blitt tradisjon under Moldejazz at Trondheim Jazzorkester spiller splitter ny musikk sammen med samarbeidspartnere som har fått sponsorstøtte til et helt år med grundige forberedelser. I går kveld var turen kommet til duoen Albatrosh, det vil si pianist Eyolf Dale og saksofonist André Roligheten.

Mens disse prosjektene ved tidligere anledninger har hatt preg av at samtlige musikere har gått opp i en høyere enhet, hadde konserten i går preg av en duo som spilte med orkester.

Vi fikk høre vakker og fascinerende musikk, og Trondheim Jazzorkester levde som vanlig opp til sitt rykte som et ensemble helt utenom det vanlige.

Begivenheten ble dessuten en sterk visuell opplevelse, takket være Andreas Paleologos. Han skapte digitale bilder på bakveggen som stadig var i bevegelse og ga assosiasjoner til japansk animasjonsfilm.

Enkelte ganger ble jeg så opptatt av å følge med på bildene som vokste fram at jeg ikke fikk med meg de musikalske detaljene. Det øyet ser, gjør ofte sterkere inntrykk enn det øret hører. I hvert fall når musikken ikke er oppsiktsvekkende.

I flere partier var den dessverre ikke det i går kveld. Dale og Rolighetens komposisjoner var periodevis sterkt inspirert av samtidsmusikk. Det er i tråd med en utvikling som har vært tydelig i jazzorkesteret de siste årene, men i går ble ikke de samtidsmusikkinspirerte komposisjonene framført med den samme lekenheten og respektløsheten som ellers er orkesterets varemerke. I andre sekvenser fortonet musikken seg som dvelende lydskisser.

I orkesteret sto en rekke strålende musikere som jeg gjerne skulle hørt mer fra. Ola Kvernberg, Mats Eilertsen, Eirik Hegdal og Eivind Lønning er fire av mange som ikke helt fikk vist hva de er gode for.

Dale og Roligheten beskrev flere ganger sine samarbeidspartnere som «verdens beste jazzorkester», og det er ingen stor overdrivelse. Da er det underlig at de ikke brukte orkesteret i større grad enn de gjorde.

Disse innvendingene til tross, fikk publikum likevel en fin opplevelse. De vakre, inspirerte partiene overdøvet de mindre interessante. Jeg har aldri hørt Trondheim Jazzorkester spille en dårlig konsert. Det gjorde de ikke i går kveld heller.