Olsok var en viktig høytid i katolsk tid, og markerer Olav Haraldssons død i slaget på Stiklestad den 29. juli 1030. Innledningen til olsok ble da markert med en våkenatt, hvor en ba tidebønner gjennom natten.
Pilegrimer til Nidaros
Den gamle Kristkirken i Nidaros var i middelalderen Nord-Europas største pilegrimsmål, og de siste årene har Trondheim og Nidarosdomen igjen blitt et populært mål for pilegrimsvandringer.
Olavsvaka ble i går innledet med en vandregudstjeneste fra Lo kirke på Sverresborg og Lade kirke, langs nettopp den tradisjonelle pilegrimsleden til Nidaros. Flere av vandrerne hadde imidlertid gått mye lengre, fra England, Spania, Tyskland og Italia.
De møttes i går kveld i Vår Frue Kirke for en samling med sang og bønn, før felles vandring til Nidarosdomen.
Det var en lang prosesjon som gikk opp Munkegaten. Først gikk prester med store trekors, og bak fulgte pilegrimene. Både unge og gamle. Noen hadde reist fra andre siden av Europa, andre kun noen få kilometer.
Noe av det fineste som finnes
–Vi er slitne, men svært glade for å endelig være her, forteller to tyske pilegrimer.
De har begge sekk på ryggen, tursko på bena og går med den tradisjonelle pilegrimsstaven. De bærer i likhet med flere av de andre, preg av å ha reist langt.
På spørsmål om hvorfor de har valgt å reise så langt, svarer de at en pilegrimsreise er en helt unik opplevelse.
– Man føler seg virkelig nærme Gud, forteller de før de stemmer i den felles sangen.
Lise Opdahl har ikke reist like langt, men møtte pilegrimene ved Vår Frue kirke. Hun forteller at hun kommer hit hvert år.
–Det er en helt spesiell religiøs stemning her i kveld. Det er noe av det fineste som finnes, sier hun.
Ved måls ende
Ved ankomst til Nidarosdomens vestvegg møtes pilegrimene av kappekledde fakkelbærere og klokkespill. Mens mørket siger på, beveger prosesjonen seg langsomt over plassen.
Jeg følger pilegrimene inn i et fullsatt kirkerom. Levende lys fyller hele midtgangen, og toner fra orgel og saksofon fyller domen.
Stillheten senker seg mens klokkene ringer til midnattsgudstjeneste og våkenatt.
Internasjonal velkomst
En prosesjon av prester går så frem til alteret, og pilegrimene og de andre fremmøtte blir ønsket velkommen på flere språk.
Pilegrimsbudskapet er sentralt i hele gudstjenesten. Det holdes minneord for de mange drepte i togulykken i Europas største pilegrimsdestinasjon, Santiago de Compostela
Det blir også lest fra sagaen om Olav den hellige.
Lysene, sangen, musikken og de milde og monotone prekener, skaper en helt spesiell stemning.
Meditativ stemning
Kirken holder åpen hele natten. Hver hele time er det tidebønner.
Det er tydelig at særlig for de mange tilreisende er dette er stor opplevelse. Som ateist føler jeg imidlertid at jeg kommer til kort her. Jeg føler ikke noe guddommelig nærvær. Jeg føler ikke det disse pilegrimene føler.
Jeg kan imidlertid godt forstå det meditative ved å sitte i et stille kirkerom nattetid. Omgitt av mennesker i stille bønn. Men jeg har ingen å be til. Tankene mine vandrer fritt. Jeg blir rastløs.
Klokken blir riktignok langt over midnatt før jeg reiser meg og forlater den opplyste kirken. Ute regner det. Luften er tung under en mørk himmel. Det er helt stille. Jeg trekker hetten over hodet og går inn i sommernatten. Mens jeg går, synker det inn hvilken ro jeg tross alt fant i det stille kirkerommet denne olsoknatten.
Er dette steinen Olav den Hellige falt døende over?
