- I Norge er terskelen for å kunne titulere seg som profesjonell, yrkesaktiv kunstner omtrent like høy som en blyantstrek. To kunstnerpoeng er nok, og du er livstidsmedlem i Norske Billedkunstnere. Deretter kan du indignert kreve å bli underholdt av det offentlige «for kunstens skyld». At jeg befinner meg i en helt egen divisjon som kunstner, burde ikke være noen grunn til å behandle meg dårligere enn andre, mener Reinhardt Søbye.

Etter at Hallsetheimen ble avviklet som følge av HVPU-reformen, satt Klæbu kommune igjen med en rekke bygninger. En del av bygningsmassen ble leid ut til kunstnere som boliger og atelierer, og i forbindelse med denne kunst- og kultursatsingen ble Reinhardt Søbye invitert til kommunen i 1997. Billedkunstneren flyttet inn i Seminarplassen 3, Gammelkjøkkenet og fikk leie atelier i Guttebygget. I årene som fulgte gjennomførte Søbye en rekke internasjonale utstillinger og mottok priser, stipend og gode kritikker for sitt arbeid.

- I 1998 heiste kommunen det japanske flagget og holdt ordførerlunsj for den anerkjente japanske kuratoren Shigeo Chiba, men etter at sentrale folk i prosjektledelsen sluttet, begynte det å gå nedover med kunst- og kulturprosjektet, forteller Søbye.

Klumpete kaffekopper

Festtalene forsvant, og sommeren 2001 startet salgsprosessen av Seminarplassen, der kommunen kun hadde planer om å sitte igjen med to av bygningene, Gamle festsal og Guttebygget. I denne perioden mener Søbye at kommunen, som eier og selger av Seminarplassen, ikke overholdt informasjonsplikten overfor ham som invitert kunstner og mangeårig leietaker.

- Eva Joly har hevdet at Norge er langt mer korrupt enn vi liker å tro. Denne saken er et grelt eksempel på hva som kan skje når vedtatte retningslinjer blir suspendert til fordel for en «ønsket løsning», som et resultat av samarbeid mellom offentlige eiendomsforvaltere og private interessenter, hevder Søbye.

Mens deler av det gamle seminarområdet ble lagt ut på det åpne markedet, ble Seminarplassen 3, der Søbye leide bolig, tilbudt direkte til kjøpere som hadde sagt seg interessert. Ifølge Søbye var han den eneste leietakeren som ikke fikk noen direkte forespørsel fra kommunen.

- Ettersom jeg hadde holdt til her i fem år, syntes jeg det var merkelig at jeg ikke fikk spørsmål om jeg ville kjøpe. Dette kunne jeg ikke forstå som noe annet enn en privat vendetta mot meg. Kommunen valgte i stedet å prioritere kontakten med kunsthåndverkermiljøet. Folk som stort sett sitter og lager klumpete kaffekopper som ikke gir meg mer åndelig input enn et opptak av «Norge Rundt», kan jeg vanskelig anerkjenne som kolleger, mener Søbye.

Først etter at Søbye selv hadde bedt om å bli informert, mottok han en skriftlig forsikring fra ordfører Ivar Skei om at brukerne av Seminarplassen ville få forkjøpsrett ved et eventuelt salg. Samtidig bekreftet daværende eiendomssjef Olav Eithun Olsen at kommunen ikke hadde informert Søbye som berørt leietaker direkte. Informasjonen hadde de i stedet gitt til de såkalte lunsjmøtene som regelmessig ble avholdt hos kunsthåndverkeren Elisabeth Engen.

- Jeg så på disse lunsjmøtene som en syklubb for henne og venninnene, og påpekte flere ganger at disse møtene ikke hadde noen offisiell stilling eller representasjonsmyndighet på vegne av andre enn de som befant seg på dem.

I november la Søbye inn bud på Seminarplassen 3, men hans daværende advokat fikk ikke svar på sine spørsmål angående eiendommens verdi, før det ble gitt beskjed om at eiendommen var solgt til kunstneren Grethe Britt Fredriksen, Elisabeth Engens venninne.

Gyldig oppsigelse

- Salgssummen var subsidiert til langt under markedsverdi. Tatt i betraktning at jeg har flere kunstnerpoeng enn alle de andre på Hallsetområdet til sammen og i tillegg er den eneste kunstneren som har oppnådd internasjonal anerkjennelse, er det tydelig at Klæbu kommune prioriterer b-kunstnere. Resultatet av denne prosessen tolker jeg slik at kommunen på forhånd hadde bestemt seg for hvem som skulle få bo på Seminarplassen, hevder Søbye.

Etter gjentatte oppsigelser, som ifølge Søbye var ugyldige i forhold til husleieloven, mottok han i slutten av mai i år en gyldig oppsigelse, men denne omfattet også atelieret i Guttebygget, en bygning kommunen etter planen vil fortsette å leie ut som atelier. Kommunen tilbød Hallsetveien 2 som nytt leieobjekt, og denne gangen ble det lagt inn klausuler i leiekontrakten for å forhindre at renovering, utbygging og lignende skulle kunne brukes som oppsigelsesgrunn.

I juli, omkring ett år etter at han flyttet inn, mottok Søbye en ny oppsigelse av leieforholdet, denne gangen med utflyttingsfrist satt til 9. oktober. Begrunnelsen for oppsigelsen er at Hallsetområdet skal utbygges.