Voldsomt våpengny i forkant ga inntrykk av at det brygget opp til et nytt, blodig slag på Stiklestad. På scenen braker motsetningene sammen på en måte som hever «Spelet om Heilag Olav» til nye høyder.
Endret: 25.07.2007 kl. 23:48
Som tilskuer sitter man igjen med fanget fullt av inntrykk og
tankene samlet om alt annet enn giftpilene i det verbale forspillet. For
Spelet i Stein Winge-regi er en susende samling sterke utspill og sceniske
prestasjoner. Noen sleivspark får skrives på ertelystens konto. Det er små
innvendinger som blir mindre jo mer man tenker på helheten.
Striden om tolkningsmuligheter, religiøs pietetsfølelse, tilhørighet og
budskapsendringer virker allerede foreldet, - ja, det fortoner seg i
etterkant mest som slag i løse luften. For dette er en forestilling som ikke
truer Spelets innhold eller posisjon, men som snarere gir det nytt liv.
For forestillingen i år har - uten å miste preget av sogespel - en mer
markant samtidsappell enn før. Ikke hovedsakelig fordi noen av innslagene
gir gufsende påminnelser om dagens dystre krigsnyheter eller minner om at
skremmende replikker ikke er av ny dato («den som ikke er med oss, er mot
oss»). Men fordi situasjonene og personene i Olav Gullvågs tekst får
sterkere nærvær; det virker tilforlatelig - som om alt skjer der og da. Den
ledige muntligheten i replikkene er en av årsakene. Iblant har man før hatt
inntrykk av at skikkelsene ble preget av de rollene de senere skulle få i
mytedannelsen rundt slaget på Stiklestad.
Winges
friske grep (i samarbeid med dramaturg Bibbi Moslet) gir dramaet en mer
effektiv struktur; som eksempel er det nok å nevne starten, hvor det klippes
rett inn i en kjernekonflikt. Borte er prologen, og inn på scenen danser og
synger ei lys, lekende jente (Ane Norum Kvistad) i en sorgløs, munter
atmosfære på Sul-tunet. Idet hun nevner Valhall styrter tjenestekvinna Grima
forbi med en bylt: Hun bærer et nyfødt, vanskapt barn ut i skogen. Som en
isnende skygge ligger utburdsmotivet med ett over den idylliske gården.
Slik fortsetter Winge forestillingen igjennom med å konfrontere skarpe
motsetninger. Her fester man seg fort ved problematikken periferi-sentrum,
utkanten mot maktsetene, det provinsielle mot framskrittet. I brytningstiden
rokkes det både ved menneskenes verdisyn og deres praktiske hverdag, og i
denne situasjonen belyses de i et drama som spisses av storpolitiske trekk.
De religiøse sidene ved dette tones ned i årets versjon, og det er
svært lite som tyder på at Spelet ikke tåler en slik vri. Preget av
mysteriespill dempes ved at scenen hvor Kongen helbreder Gudrun, er strøket.
På forhånd kunne dette virke som et hasardiøst inngrep mot kjernen i
dramaet, og her gir Winge etter min mening avkall på store muligheter. Men
det skal mer til for å påføre denne teksten banesår.
Regissøren svarer nemlig med å eksponere Gudrun desto sterkere i
andre sammenhenger. Winge henter fram sin solide operaerfaring og slår til
med sanginnslag så suverent plassert i handlingen og så praktfullt framført
at Paul Okkenhaugs musikk blir enda mer betydningsfull. Aktører som Eir
Inderhaug (Gudrun) og Espen Fegran (Tormod Kolbrunarskald) løfter det
krevende materialet på en arena hvor ingenting kommer gratis. «Grottesongen»
er i denne oppsetningen mer velkoreografert, mystisk, mørk og komprimert enn
noen gang, og den angstfylte og vellystige «Solleiken» framføres så sterkt
at til og med Kongen et øyeblikk lar seg rive med. Hele veien er amatører og
profesjonelle i et tett samspill med solid støtte fra veltrimmet kor og
orkester.
Flere av Spelets sentrale skikkelser fornyes
i denne settingen. Gardfolket på Sul (Hildegunn Eggen og Paul-Ottar Haga)
går dypere i samlivstragedien, Kvistadbonden (Bjørn Skagestad) er en iskald
kyniker, og Toralv Maurstads Gamal-Jostein er en rastløs alvorsmann med mye
munterhet på lager. Mest gåtefull er Kong Olav i Anders Baasmo Christiansens
tolkning. Det er ikke mye heroisk over skikkelse og framferd, og spørsmålet
er hvordan han kan fylle rollen som samlingsmann og hærfører. I samspillet
med Gudrun er det hun som er den sterke. Og ikke minst i den store,
tragiske, operainspirerte finalen er det igjen Eir Inderhaug som er stjerne
på Stiklestad.
Diskuter denne saken
Innsendt av anonym, 27.07.2007 00:04:13
spelet vil skifte publikum. det er altfor mye gullvåg i dette. en tanke for gjennom hodet mitt da jeg så generalprøven; dette er ikke spelet. og dere skal vite jeg har sett spelet hele mitt liv!! Winge, du drepte nesten kongshesten
Innsendt av Soltilbeder, 26.07.2007 22:59:20
Lag fart og spenning i dette drama. Dette handler ikke om kristendom og helgener, men om en maktkamp mellom mennesker, som kunne foregått den dag i dag. Fortsatt mye overtro og maktkamp i de relgiøse kretser.
Innsendt av Spelentusiast, 26.07.2007 21:49:44
Jeg har sett spelet mange ganger, samt at jeg prøver å overvære prøvene innimellom også. Jeg synes årets utgave er bra. Spelet er gjort mye mere forståelig og sammenhengende. En del symbolikk er erstattet med konkrete handlinger. Men i år er første gangen jeg har sittet i amfiet og ikke følt hvordan nakkehårene reiser seg. Det "opphøyede" og mektige med spelet og kongen er borte. Det mystiske og magiske er erstattet med folkelighet. Dette kan vel være positivt på mange måter, men jeg tror at spelet i årets utgave ville ha mistet mye publikum etterhvert, da det ikke medfører "spelavhengigheten" som så mange snakker om. Husk hvor stor andel av publikummt er trofaste hvert eneste år!!! Hvorfor - jo fordi musikken sammen med kongens entre, solleiken, grottesongen, avslutnigskorset m.m gir oss frysninger på ryggen hvert år.
Innsendt av Yngre Hirdmann, 26.07.2007 13:53:16
Årets spel er brukbart, og har elementer i seg som gjør det mer enn verdt å se.
Personlig mener jeg at første del av spelet, før hæren og skaldens entrè fremstår som veldig interessant og mer sammenhengende enn det har vært tidligere. Gamal-Josteins forhold til Gudrun og ungene på Sul er veldig godt gjennomført.Winges grep med å la hæren tusle slitne inn på scenen etter å ha gått fra Russland er nok mer realistisk enn stormingen av scenen, som har vært benyttet tidligere år. Men samtidig mister man det klare vendepunktet og den kraften dette har vært før.I forhold til "avkristningen" av spelet, stiller jeg meg personlig likegyldig. Men mange vil nok diskutere bærekraften i et spel hvor kongen ikke fremstår som helgen gjennom hele forestillingen.
Innsendt av Snick, 26.07.2007 10:34:21
I motsetning til Trønder-Avisas kritiker, så har Martin Nordvik skjønt at spelet enten er godt eller dårlig teater. Gårsdagens premiere var eksempel på godt teater, der man ikke lenger behøver å ha 15 års erfaring pluss et grunnkurs om spelet før man fatter hva som skjer på spelvollen. Winga skal ha STOR takk for å ha tydeliggjort konfliktene, nå er det faktisk mulig å skjønne hvorfor Gudrun er blitt som hun er blitt - noe som er helt avgjørende for å forstå hele spelet.
Innsendt av anonym, 27.07.2007 00:07:22
vet ikke hvordan det er med deg, men jeg og min familie er knyttet til spelet, vi har vært det siden det startet. dette er ikke spelet! hvis winge må gjøre det sånn kan han lage et eget spel. jeg er enig med ola b. johanessen
Innsendt av Kalv Arnesson, 26.07.2007 09:30:04
Når kongen blir framstilt som lettere tilbakestående, den fantastiske musikken til Paul Okkenhaug kommer i bakgrunnen, når det blir fjernet utrolig viktige motiv som feks korset på slutten...da er jeg skuffet. Winge har tatt med endel som virkelig er bra, men det veier desverre ikke opp for det som er fjernet. Tidligere reiste folk seg og klappet med en gang Spelet var ferdig... nå forsto ikke publikum at Spelet var ferdig engang. "skal vi klappe nå?" Dette var inntetsigende. Høydaren var Giskes åpningstale, den var topp!
Kanskje kan man si at Spelet var "Winge-klippet"Innsendt av viha, 27.07.2007 00:09:39
jeg er enig.. spelet er ødelagt, dette er winge sitt spel og ikke olsok, stiklestad, okkenhaug, gullvåg og norges spel..
Innsendt av Knakke Fiedelmark, 26.07.2007 02:12:40
Tar av meg hatten for den nydelige overskriften.
Det er så spenn enn det som bare det.
Innsendt av bosse fjord., 25.07.2007 22:51:32
Skriv ditt innlegg her - maks 2000 tegn. Innlegget må undertegnes med fullt navn, eller du må registrere deg med nick. Innlegg med usaklig innhold eller upassende språkbruk blir ikke publisert.
Innsendt av Stor Beundrer, 25.07.2007 22:43:47
Spelet er enda bedre enn tidligere - stå på Winge!
Innsendt av viha, 27.07.2007 00:13:19
du har nok desverre ikke peiling på ting som histore, tradisjon og spelet om heilag olav. folk ser på sidemannen for å si: skal vi klappe?
dette er ikke spelet, og det må winge forstå. tønnesen gikk i riktig retning. winge i feil. om spelet må endres, skal det gjøres litt hvert år, som små ting; utburden, røverbanden fra 2003, det svarte teppet i grottekvenna.. jeg kjenner spelet, jeg har sett det hele mitt liv. jeg overdriver ikke. jeg satt i barnevognen da pappa, og tre onkler sang i kor og spilte på spelet..
