Episoden åpner godt og overraskende med reklamekampanje som går rett i strupen på alt Frank Underwood har gjort de foregående seks episodene, Endelig er vår slu anti-helt i skikkelig trøbbel, med anklager både fra høyest og litt lavere om at han ikke leverer som forventet i jobben sin.
Sesongens mest brukte regissør, James Foley er tilbake bak kamera, i en episode som hever snittet for sesongen og sammen med manusforfatter Bill Kennedy sørger at det står mer på spill for Frank Underwood enn hittil i sesongen.
En scene med åpenlys krangel med president Walker gir presidenten tiltrengt punch. Striden med Raymond Tusk, med kineserne på vektskåla, er ennå ikke godt nok forløst dramatisk i serien. Presentasjon av en ny kritisk journalist og en sylfrekk dobbeltspiller i visepresidentens stab gir potensial for de neste episodene. Det samme gjør utviklingen i forholdet mellom Jackie Sharp og lobbyist Remy.
Til å være en «mellomepisode» som bygger opp til kommende konfliktlinjer vel så mye som den utvikler spillet som alt var på brettet, funker denne overraskende bra. Introduksjon av indianerboss og casinoeier Dan Lannigan antyder at serien er i ferd med å styrke motstanden mot Frank og Claire. Det trengs. Dramaet og serien vinner på at de settes under press, og ikke i alt for stor grad får dyrke sin kjølige, utspekulerte maktkåtskap.