«Om noen ved et uhell legger sin fot oppå din fot under bordet, i den tro at foten din er et stolbein, må du enten rykke den til deg så raskt som mulig, eller holde den helt i ro og håp at den andre flytter foten sin vekk fra foten din før vedkommende oppdager hva som har skjedd.»
- Dette er en uskreven lov. Vi sier det helst ikke høyt, men vi følger dem av hensyn til andre, og for at ingen skal bli flaue, sier Egil Aslak Aursand Hagerup, forfatter, skribent for humorkollektivet 5080 og rådgiver for sosiale medier i NRK.
Vet du om noen uskrevne lover? Skriv de inn i kommentarfeltet under artikkelen.
Ideen kom på lunsjmøte
Humoristen fra Overhalla har i anledning grunnlovsåret 2014 skrevet en alternativ lovsamling, som nå sannsynligvis er i en bokhylle nær deg. Norges uskrevne lover dreier seg om de bitte små handlingene som styrer hvordan vi oppfører oss i hverdagen. Ideen til boka kom under et lunsjmøte i NRK.
- Da var det ei som sa at når et møte begynner ved lunsjtid, så må det være mat der. Det hadde ikke han som arrangerte møtet tenkt på, for det var en uskreven lov. Det ble noen diskusjoner rundt dette, og det ble sagt at noen burde skrive en bok om uskrevne lover. Da tok jeg opp mobilen min og noterte: De norske uskrevne lover, sier han.
Senere på dagen hadde han tilfeldigvis et møte med Kagge forlag i forbindelse med sin forrige bok, Talerens lille sleipe, der han nevnte ideen. Forlaget likte den, og så ble det bok. På 39 kapitler, og med over 700 lover.
Portrett av norsk kultur
De uskrevne lovene er basert på egne erfaringer, i tillegg til at folk rundt forfatteren har fungert som hans Eidsvoll-menn. Han oppfordret folk til å sende inn bidrag via Facebook, og responsen var enorm.
- Jeg merket fort at det ble et portrett av norsk kultur, og måten vi oppfører oss mot hverandre. Det ble et veldig søtt portrett, faktisk. Nordmenn er sjenerte og snille. Om vi finner en vott på bakken, børster vi av den og henger den opp på nærmeste brøytestikke. De fleste lovene handler om å ta hensyn til andre.
Og tar man ikke hensyn, kan man bli møtt med massiv skuling fra fremmede.
- Bryter du en uskreven lov, så vil reaksjonen være at folk skuler på deg. Og da må den som blir skult på, finne ut hvorfor de blir skult på. Og slik lærer vi oss de uskrevne reglene: ved å tolke skulingen til fremmede, sier Aursand Hagerup og humrer av sin egen forklaring.
Det sosiale limet
Boka har blitt både et stykke alternativ norsk kulturhistorie anno 2014, ved å beskrive det sosiale limet som særpreger oss nordmenn, og en samling morsomme observasjoner av nordmenns oppførsel.
- Alle som har lest boka sier at de kjenner seg veldig igjen, og det er kjempeartig å høre. Jeg sitter ikke med hele fasiten, så jeg oppmuntrer alle til å gå inn på Facebook-siden vår, og komme med innspill om det er noe som ikke stemmer eller mangler i boka. Det er fint å skape litt bevissthet rundt dette, og det er et arbeid jeg ønsker å fortsette med.
Uskrevne lover for blant annet vennskap, for arbeidsliv og kjærlighetsliv, for kollektivtrafikk og skisport, for julefeiring og sosiale medier er samlet i boka. Kjenner du deg for eksempel igjen i dette:
«Dersom du sitter innerst i bussetet, og en fremmed person sitter i veien for at du kommer deg av, skal du følge denne rutinen når du nærmer deg din stasjon: 1. Ta på deg eventuelle hodeplagg eller andre plagg du midlertidig har tatt av deg. 2. Løft handlepose eller tilsvarende håndbagasje opp i fanget. 3. Snu bena i den retningen du skal gå ut. 4. Dersom personen ikke reagerer, kan du for sikkerhets skyld også: 5. Legge hånden på setet foran, eller andre ting du kan holde fast i, uavhengig om du egentlig trenger det for å holde balansen. Det er strengt forbudt å gjøre disse tingene hvis du ikke skal gå av på førstkommende stasjon.»
