Den lurvete og forfyllede politietterforskeren Kenneth Berg (Ramm) er på vei med toget fra Oslo til Bergen. I nærheten av Finse blir toget tatt av ras. Når strømmen kommer tilbake, oppdager Berg at to mennesker er blitt drept under snøraset.

Om bord er også Poirotfantast Jean Henry Holms (Brungot). De to bestemmer seg for å løse mordgåten sammen. I vognen har de to lik, tre mistenkte og en ørliten detalj.

Mye er rasende festlig i Morten Ramm og John Brungots «Toget – på sporet av en morder». Serien er blitt beskrevet som et maseprosjekt. Ideen ble unnfanget i høst og trolig spilt inn så sent som i februar.

Man kunne frykte at dette ville bety at serien ville bli like tjafsete som Ramms rollefigur, men handlingen er intelligent løst ved å la det krimkomiske kammerdramaet foregå i en enkel togvogn, med i hovedsak et ensifret antall skuespillere. Manuset er velskrevet, det er lekkert filmet og musikken er effektivt brukt.

Ramm og Brungot er en interessant humorduo. Brungot har en rekke ulike karakterer og nyanser å spille på, han kan gjøre både dramatiske og latterlige roller med bravur. Ramm er langt mer interessant som komiker enn han er som skuespiller. Ramm spiller Ramm, og når han ikke er Ramm, er han Ramm med miksebord eller en bag full av voksenbrus. Det er ikke noe galt i det.

Selv om de er ytterpunkter humorteknisk – Brungot er den folkelige og detaljrike narren, Ramm den alternative idékomikeren – så utfyller de hverandre godt og spiller hverandre gode.

Og apropos humoren: Noen seere kommer til å bli støtt! Humoren er stort sett parodisk og omgjengelig, men kaster seg noen ganger uti det herlig politisk ukorrekte med vitser om dyr, blod, likskjending, rase og kortvoksthet. Drøyt, men skrevet og framført med teft og et stort hjerte.

Akkurat slik etterforskerne i krim sjekker ut spor som viser seg å ende blindt, har også manuset sine komiske blindspor. Serien skjemmes også noe av noen uklare regivalg. Instruksjonen kunne vært gjort hvassere, det ville de komiske poengene tjent på. Ramms karakter burde vært gjort mørkere.

Du vil trolig gjette svaret på krimgåten allerede i første episode, men dette er så gøy at det tilgis.

Det vippes lenge mellom fire og fem på terningen, men kvalitetene overvinner svakhetene etter seks episoder. «Toget – på sporet av en morder» blir bedre jo mer du tenker på den.

Det er all grunn til å tro at Morten Ramm og John Brungot her har skapt en fremtidig kultklassiker.

Anmeldelsen er basert på samtlige seks episoder.