Henry Oliver Rinnan etterlot seg et «testament», en detaljert, personlig beretning om sin virksomhet under andre verdenskrig. Nå er det ukjente manuskriptet bearbeidet til en bok som gir et nytt og mer nyansert bilde av landsforræderen.
Endret: 16.11.2007 kl. 08:27
«Rinnans testamente» er skrevet av journalistene Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen og er bygd opp rundt Rinnans egen beretning som han ga til brødrene, motstandsmennene Kjell og Odd Sørli på Misjonshotellet i Trondheim høsten 1945. I september det året ble Sørli-brødrene engasjert som etterforskere i straffesaken mot Rinnan-banden og hadde Henry Rinnan til daglige forhør i Misjonshotellets fjerde etasje. I tillegg til den informasjonen som ble rapportert videre til påtalemyndigheten benyttet de anledningen til utdypende intervjuer av arrestanten, og renskrev notatene som Rinnans egen beretning i jeg-form.
I flere roller
- Det var litt av en gjørme, der roller ble blandet sammen på en nokså uoversiktlig måte. På den ene siden samlet Kjell og Odd Sørli informasjon på egen hånd til en bok om Rinnan. På den andre siden var de etterforskere i landssviksaken mot ham. Og for å komplisere det hele enda mer, var brødrene etterretningsagenter.
De hadde flere parallelle hensikter med samtalene med Rinnan høsten 1945, tror Ola Flyum. Det maskinskrevne manuskriptet utgjorde til slutt 190 A4-sider etter at intervjuene var blitt avsluttet med fluktforsøket og arrestasjonen i Verdalsfjellene 12. mai 1945.
- Med det anså nok Sørli-brødrene seg ferdig og hadde manuskriptet til den boken de hadde sett for seg. Vi vet at det ble forsøkt utgitt sommeren 1946 og at forlaget mente det var for tidlig med publisering. Siden ble det liggende hos Odd Sørli og ble funnet blant hans papirer, og berget ved en tilfeldighet, etter at han døde i 1976, sier Stein Slettebak Wangen. I mange år deretter ble manuskriptet oppbevart av Kjell Sørli, og det var gjennom kontakten med ham at Slettebak Wangen ble kjent med det tidlig på 1990-tallet.
Manuskriptets historie
Historien rundt manuskriptet, hvordan det ble til, oppbevart og til slutt kom for dagen, er en sak for seg selv. Kort fortalt havnet det til sist på Hjemmefrontmuseet i Oslo, der Flyum og Slettebak Wangen har fått tilgang til det. Men enkelte har hatt innsyn i manuskriptet, og i hvert fall deler av det har vært kopiert og forsøkt publisert.
Lengst gikk trolig Adresseavisen da lengre utdrag av Rinnans beretning ble trykt i to artikler vinteren 1996. Disse inneholdt bl.a. den frodige og neppe helt etterrettelige fortellingen om den russiske spionen Maria Walenska, hennes forsøk på å forgifte Rinnan og et annet drapsforsøk han skal ha blitt utsatt for.
- Vi mente det ikke var noen hensikt å utgi manuskriptet isolert. For oss var det viktig å betrakte det som et kildeskrift og behandle det med vanlig kildekritikk, sammenligne det med andre kilder og sette det opp mot faktiske opplysninger der det var mulig. Det finnes både sant og usant i Rinnans beretning. Mye ser ut til å stemme i fremstillingen, men han trakk nok ikke noe ifra når det gjelder sin egen betydning. Vi ser imidlertid ikke at han unnskylder seg eller nektet for ugjerninger han etter hvert ble stilt til ansvar for. Han forsvarte sin brutalitet og sine metoder med at de var utført i krig og med de regler som da gjelder, sier Ola Flyum som etter dette arbeidet har fått forsterket en av konklusjonene i boken «Sjonglørene», som han ga ut i 1997.
- Rinnan følte seg sikker på at han var en verdifull mann for britisk etterretning etter krigen og trodde dette skulle bli redningen for ham. Men han var også klar over at det ville bli dødsstraff dersom han ble stilt for landssvikdomstolen.
Nyanserer bildet
Boken bekrefter også oppfatningen av Henry Rinnan som en strateg, en beregnende og smart intrigemaker, en mann med fantastisk sosial intelligens og en infiltratør som spilte med høy risiko.
- Men vi nyanserer bildet av Rinnan. Han var ganske riktig den brutale, grusomme og hensynsløse personen har er blitt kjent som, men hadde i tillegg en mer følsom side. Det kommer ikke minst frem i det han fortalte om flukten i Verdalsfjellene, forteller Slettebak Wangen.
Videre mener forfatterne, ved bruk av ulike kilder, at Rinnan ikke var noen lakei eller et rent redskap for okkupasjonsmakten.
- Han fikk etter hvert en meget sentral rolle, og det finnes f.eks. dokumentasjon på at han instruerte Flesch og Gemmecke om hva de skulle si under forhørene. Dette betyr utvilsomt at han hadde makt også i forhold til de tyske lederne i byen, hevder Flyum. De to forfatterne tror ikke Rinnans egen beretning vil rokke ved historien. Den nyanserer bildet, men er også med på å bekrefte både personen og det som skjedde rundt ham.
- Hans egne ord gir mer hud og hår til saken. Her er det den genuine Rinnan som forteller på sin måte. Nærmere personen Henry Rinnan enn dette er det vanskelig å komme, mener Ola Flyum og Stein Slettebak Wangen.
Diskuter denne saken
Innsendt av Kent, 21.01.2008 21:04:08
Æ synest at det er bra at vi kan få lær og kjenne H.Rinnan. Interesangt og lese om. Æ som ikke har oplevd krig.
Innsendt av roar ., 19.11.2007 02:33:39
uansett hvordan man snur og vender på slike tema, så er de faktisk en del av vårt lands historie. og folk har faktisk rett til og vite ting som ikke kanskje er så idyllisk og bra. Jeg mener at det værste du kan gjøre er å glemme slike ting, for da har de faktisk en større sjanse for å skje igjen. Man kan ikke bare gjemme slikt bak den største stenen man finner og late som det ikke har skjedd.
Innsendt av Ramjet, 17.11.2007 19:10:04
Dette er veldig intressant, spesiellt for de som har foreldere som var med på den tiden...
Ingenting er svart eller vitt. Det skall bli intressant å lese dette. Hva er det som pågår i hodet på en person som dette ? Hvorfor ? Motiv ?Innsendt av Scharnhorst, 18.11.2007 10:45:47
Som ikke fortjener å bli forklart. Men forfatterne tjener sine penger, og det er vel det som er målet her også.
Innsendt av mn, 16.11.2007 22:08:25
man kan ikke skrive om bare positive ting vettu,gleder meg til å lese boka,meget intr historie,selv om fyren var djevelen selv.
Innsendt av katta, 23.11.2007 08:50:25
Heia!
Det er ok at man ikke skriver bare positive ting!, men en ting kan jeg si"Henry oliver Rinnan" var ingen djevel!! Han var en kjempe person og veldig god av seg!!, Alle hadde nok gjort det samme hvis man var i den situvasjonen han var i!!! mvh. kattaInnsendt av Asbjorn Woldmo, 16.11.2007 21:48:55
Haaper dette er det siste innlegget dere faar.
R, som han som begynner paa Q, var to norske kreftbyller som vokste og vokste, og etter aa ha skapt mye smerte og sorg ble de saa store at de sprakk og ble fjernet for godt. La naa dette vaere i glemmeboken. Ingenting aa dra frem igjen, da intet kan reparere det som var gjort av slike folk.Intet kan reparere dette, eller pynte paa sannheten.Skriv heller en bok om kloakkens dufter. Den river bare i nesen.Innsendt av Nei!, 16.11.2007 21:38:44
Skriv ditt innlegg her - maks 2000 tegn. Innlegget må undertegnes med fullt navn, eller du må registrere deg med nick. Innlegg med usaklig innhold eller upassende språkbruk blir ikke publisert.
