Fjorårets «The Purge» var ingen favoritt hos kritikerne, men gjorde det så godt på kino i USA at produsentene raskt bestemte seg for da capo. Resultatet er «The Purge: Anarchy».
Vi befinner oss i et fremtidsdystopisk Los Angeles der «The New Founding Fathers» har makten. De har en kreativ, men dramatisk og ulogisk løsning på at arbeidsledigheten og kriminaliteten har løpt løpsk de siste årene: Én natt i året oppheves alle lover og regler. Resultatet er det komplette anarki der innbyggerne går gatelangs og meier hverandre ned for fote. Dette skal ifølge lederne gi dem utløp for undertrykte behov, men er også en måte å bli kvitt de stadig flere fattige i samfunnet på.
Ikke alle kjøper herskernes blodige løsning. Filmen følger tre fortellinger som ganske raskt overlapper hverandre. Eva, Liz, Shane og Cali er egentlig velstående nok til å bli skjermet for voldsorgien, men havner tilfeldigvis på gata denne skjebnesvangre natten. Heldigvis møter de på Leo Barnes – den eneste igjen på gata med edle hensikter. Han leder dem trygt gjennom énnattsapokalypsen. I tillegg har vi ideologisk drevne Carmelo. Han organiserer en undergrunnshær som ikke godtar myndighetens morderiske løsninger. Man aner konturene av en politisk brodd, men regissør DeMonaco tar eller en ny runde med meningsløs vold enn å utforske det som kunne blitt filmens mest interessante dimensjon.
«The Purge: Anarchy» har ingrediensene til en spennende actionthriller. Men oppskriften som følges er blottet for nyanser og originalitet. Karakterene blir aldri mer enn sjablonger, fortellingen er forutsigbar og virkemidlene oppbrukt.
Anmeldt av Morten Smedsrud.
