Tore Tvedt, nordisk prest i den nasjonalistiske organisasjonen Vigrid, garanterer at de kommer til å bruke Stiklestad som sted for dåp og andre ritualer, dersom bautaen blir reist igjen. Det skriver nrk.no.

I 1944 avduket Vidkun Quisling den ni meter høye bautaen med viking-motiv på Nasjonal Samling sitt landsstevne foran 3000 medlemmer. Den ble imidlertid ikke stående lenge, etter frigjøringen i 1945 ble den revet ned og begravet av motstandsfolk. Debatten om den skal graves frem igjen eller ikke, har pågått i mange år.

Sterk historie

Fortidsminneforeningen, som arbeider for bevaring av kulturminner, har hele tiden sagt nei til å grave bautaen opp igjen. Men etter at det ble etablert lokallag i foreningen i fjor, har Sør-Innherrad fortidsminneforening ytret ønske om å diskutere saken en gang til, skriver nrk.no.

Fagsjef ved Stiklestad Nasjonale kultursenter, Per Steinar Raaen, understreker til Adresseavisen at de ikke ønsker nasjonalistiske markeringer på Stiklestad.

– Vi har foreslått å fjerne jorden som ligger over bautaen i dag, og så får vi se hva Fortidsminneforeningen sier. Jeg tror uansett at historien vi forteller her på Stiklestad om kristne og humane verdier, er så sterk at bautaen vil tåle å se dagens lys. Når det er sagt, så ønsker ikke vi at stedet skal tiltrekke seg nasjonalistiske grupperinger, sier han.

Ikke ønsket

Raaen er imidlertid klar over at de ikke kan forby Vigrid å bruke Stiklestad til sine seremonier.

– Så vidt jeg vet er ikke Vigrid en ulovlig organisasjon, og vi kan ikke legge noen fysiske hindringer for at de ikke skal komme. Men de er ikke ønsket, avslutter han.

Kortvarig nazibauta: Vidkun Quisling avfotografert foran nazibautaen på Stiklestad i 1944 - allerede i 1945 ble den revet av motstandsfolk. Arkivfoto: SNK.