Måten «Boyhood» er filmet på er så unik for en fiksjonsfilm, at det alene gjør den til en helt spesiell filmopplevelse. Den særpregede amerikanske filmskaperen Richard Linklater har tidligere med hell fulgt de samme menneskene gjennom nesten 20 år på film. Da i tre forskjellige filmer, med «Før soloppgang» (1995), «Før solnedgang» (2004) og «Før midnatt» (2013).
«Boyhood» er spilt inn med de samme skuespillerne over til sammen tolv år. Filmen følger Ellar Coltrane som hovedpersonen Mason, fra han er fem-seks år gammel og fram til han er 18. Filmen følger også hans søster, hans fraskilte foreldre og resten av omgivelsene på hovedpersonens vei fra gutt til mann.
Det er laget dokumentarfilm med lignende grep. Likevel er det som om det fungerer enda sterkere i fiksjon. Kanskje fordi det ellers er så lett å henge seg opp i det kunstferdige ved spillefilmers måte å skildre mennesker over langt tidsforløp på, enten ved sminke eller ved å bruke flere skuespillere til å framstille samme person som barn, ung og voksen.
I «Boyhood» kan du se årene gå på lerretet, i en film som virker mye sterkere som helhet enn stykkevis. Noen vil innvende at historien ikke er særlig spesiell, med hverdagslige episoder fra oppvekst og familieliv i en familie relativt funksjonell til å være skiftende og tidvis dysfunksjonell.
Det vanlige, menneskelige og tilsynelatende enkle, gjør «Boyhood» til en film enda bedre enn den ser ut. Nesten like fascinerende som å se barnets vei til mann, er det å se Patricia Arquette og Ethan Hawke utvikle seg i rollene som foreldrene.
Betydelig kunst er ofte et forsøk på å fange tid. «Boyhood» kobler det tilforlatelig med å belyse store spørsmål uten å stille dem med store bokstaver. Det vanlige gjør den ekstraordinær. George Harrisons «What is life?» går diskret i bakgrunnen, for å si det sånn.
«Boyhood» er ikke bare et unikt oppvekstdrama, ikke bare en ungdomsfilm. Den beste scenen er når mora sender den unge mannen videre ut i livet og vi får mulighet til å se hva hun skjønner så altfor godt, men han ennå ikke aner rekkevidden av. Det er ikke ofte film eller kunst når slike rom. Så er også «Boyhood» en av filmene fra 2014 som vil bli stående i filmhistorien. Du ser det ikke nødvendigvis underveis, men etterpå. Sånn er livet.
