Som ung debutfilm er det grunn til å løfte fram det imponerende og oppløftende ved Eirik Svenssons bittersøte, romantiske drama «En som deg». De to skuespillerne som er satt til å bære den episodiske historien, finske Palmela Tola og Espen Klouman Høiner, står godt til hverandre og filmens skjøre, famlende tone.
Filmen starter dessuten godt med tre unge nordmenn på ferie i Istanbul. På slutten av oppholdet blir de kjent med tre finske jenter i naboleiligheten. Løs tone mellom kameratene og forsiktige tilnærminger til de finske jentene er svært godt formidlet.
I forsiktig ladede situasjoner dveler kamera tilsynelatende litt for lenge ved forsagte scener, til litt keitete, men levende resultat. Blikk, replikker og handling med fin fornemmelse for små skift gir godt liv til ferieflørt med potensial for mer, mellom Klouman Høiner og Tola.
Som nyinnflyttet koreograf i Oslo treffer hun en som ligner på ham. Derfra blir filmen mer overstyrt parlek fra Oslo til Helsinki og Berlin, med Klouman Høiner i god dobbeltrolle. Etter befriende uanstrengt anslag blir dramaene mellom hovedpersonene stadig mer anstrengt.
Karakterpåbygging med dans og basketball gjør ikke hovedpersonene mer interessante eller hele. Ung livslede i storby, påmalt ekstra melankoli av Bon Iver og annen musikk som setter to strek under bildene, gjør «En som deg» til en slags omvendt utgave av David Leans mesterlige «Kort Møte». Hovedpersonene blir mindre interessante jo mer vi får vite om dem.
Til tross for at filmen går og reiser seg bort, har den løfterike sider til å være ujevn og uforløst. Skuespillerne, den fine starten, samt møtet mellom de to på nærbutikk i Oslo, gjør Eirik Svenssons debut lovende, om ikke helt god.
