Det låter som om nivået på norsk dubbing er synkende. Kanskje fordi samlebåndsbruken av det på tv er i ferd med å smitte over på film. Disneys «Rive-Rolf» er laget som en film hvor foreldre med erfaring fra 80-tallets spillehaller, som husker spill som Pac-Man, kan kose seg med ungene i en historie som sikter bredt mot begge grupper.
Dessverre ser «Rive-Rolf» klart morsommere ut enn den låter, på norsk. I stedet for John C. Reilly, Sarah Silverman og Jack McBrayer, får vi høre Asgeir Borgemoen, Sigrid Bonde Tusvik og Alexander Nyhagen i hovedrollene.
De amerikanske stemmene er erfarne skuespillere. De norske er «kjent fra tv», som det heter. I den vanskelige kunsten å gi liv til animerte skikkelser lykkes de bare sånn passe, også i norsk sammenheng. Det er synd, siden filmen er spekket med spillreferanser og humor rettet mot publikum langt over 7-årsgrensa til filmen.
Mye av moroa og raffinementet ligger i spilluniverset og de ulike figurene fra ulike spill som befolker det. «Rive-Rolf» er skurken som gjerne vil være helt, mens Vanilje von Sukkertopp er jenta som vil bli en hel spillpersonlighet igjen.
Som en serie actionsekvenser i en portefølje av mer eller mindre utdaterte spill bygges handlingen lekent opp. Filmen lykkes gjennomgående bedre i humor enn spenning. For folk med nostalgisk, kjært forhold til spill som dette vil filmen ha mye å by på, dubbingen masse å ergre seg over. I originaldrakt er «Rive-Rolf» sannsynligvis en klart bedre film enn på norsk.