– Vi har turnert lenge, og vet hva som fungerer live – nemlig en blanding av rockelåter, ballader og artige historier. Vi har prøvd å overføre den samme miksen til plate, forteller gitarist Ola Buan Øien.
– Denne gangen kommer vi til å spille åtte låter fra nyplata, normalt tar vi bare med tre-fire nye sanger. Det sier litt om hvor fornøyde vi er.
Buan Øien, sammen med Børge Rømma (vokal), Roar Øien (steelgitar), Magne Kollstrøm (bass) og Anders Stensås (trommer), slipper denne uka «Sola i ryggen», Too Far Gones sjette studioalbum.
LES ANMELDELSE: «Too Far Gone på sitt fineste»
Vi fikk bandet selv til å lose oss gjennom sangene på «Sola i ryggen», og bortsett fra å gi plata oppskriftsmessig terningkast seks, har de dette å si:
«Sola i ryggen» Ola: – Et tilbakeblikk på livene våre så langt. Vi er blitt voksne karer og det er lenge siden ungdomsskolen. Et nostalgisk tilbakeblikk på sommeren 1993. Den gir et godt bilde av plata som helhet, vi har laget ei glad sommerplate – men med dystre innslag.
«Søta bror»:Ola: –Vi er som regel et eller annet sted og spiller hver helg. Når vi en sjelden helg har fri, liker vi å ta med damene våre på noe artig. Selv har vi vært tre ganger i Stockholm, en fin by både sommer og vinter. Dette er en hyllest til byen.
«Din vei»:Børge: – En kjærlighetssang som er skrevet av produsent Thomas Henriksen. En fin sang om en kar som prakkes med å få det til å klaffe i forhold til det motsatte kjønn. Han klarer ikke å få kloa i drømmedama.
«Greit nok»:Roar: – Denne hadde egentlig engelsk tekst, og handler om en mann som er i etableringsfasen. Han er sammen med ei meget bestemt dame som vet hvor skapet skal stå. Og han flytter det aldri. Det handler om ting i tiden, der alt skal være så moderne og trendy.
«Jostradamus»:Magne: – En artig historie. Før jeg begynte i Too Far Gone i 2004, spilte jeg i et band samme med en som heter Jo Andre Waatsveen. Da jeg fortalte at jeg skulle begynne i Too Far Gone, utbrøt han: «Too Far Gone? Jeg har hørt at de er ferdige». Han er lydmannen vår nå, he he.
Ola: –Vi måtte bare lage ei låt om ham. Han er litt av en spåmann – men det er ikke alltid de dystre spådommene stemmer. Han kommer til å like denne selv.
«Såmmårvalsen»:Roar: – Et gjensyn med Olaf, figuren fra «Zetor'n». Denne sangen er rett og slett ei artig fortelling om hvordan og hvor han ble til.
Børge: – Nærmere bestemt under ei bekkvogn bak skjulet, he he.
«Det lokte skit»:Roar: – En vårvals om ting som skjer når en sprer møkk. Den handler om en annen av våre figurer – Jo, som er bonde og lydmann – sprer møkk til naboenes irritasjon.
«Kjærlighet i lufta»:Børge: – Denne handler om den perfekte kjærligheten mellom et lykkelig par. Ren diktning, som du skjønner. Fiksjon.
«Et siste åndedrag»:Børge: – En melankolsk sak som handler om ei som går bort altfor tidlig og han som sitter igjen med savnet etter noen han er glad i. Han klarer ikke å leve med sorgen. En del av livet det også.
«Det har far min sagt»:Børge: –Handler om rypejakt. Fugl, altså. Sjølingen tok meg med på jakt fra jeg var fire år gammel, og jeg ble så sliten at jeg sovna med ansiktet i suppetallerkenen om kvelden.
«Bærre din»:Ola: – Den mest utprega sommerlåten på plata. Alle har sine sommerminner, og dette dreier seg om et par som har hytte ved sjøen, koser seg med vin og hører på favorittsangene sine på radio.
«Stå sammen»:Ola: – Etter tsunamien i 2004 deltok vi på artistgalla til inntekt for ofrene. Det var sterkt, og jeg laget en sang med utgangspunkt i et bilde jeg så på tv der en forkommen gutt satt på ei strand og ropte på mor og far. Det er en appell om å stå sammen for å hjelpe folk i nød.
«Kæm e du?»:Roar: – En sang om et par som bor i lag, men som har funnet ut at de egentlig ikke kjenner hverandre så godt som de trodde. Kæm e du egentlig? Musikalsk er sangen hardrock-inspirert og annerledes enn alt vi har gjort, og et resultat av at Magne bidrar for første gang på melodisiden.
Ola: – Det blir nok ikke flere, he he.
Fra lokal til nasjonal suksess
Bandet, som i fjor holdt sin konsert nummer 1000, har øvd inn et nytt show de fra tidlig juni til august skal reise landet rundt med. I alt vil bandet spille for nærmere 100 000 mennesker i sommer. Fra å være et trøndelagsfenomen, har Too Far Gone de siste fem årene bygd seg opp en stor fanskare over hele landet.
– Vi har opplevd at publikum på Seljordfestivalen, 10 000 mennesker 80 mil herfra, kan alle tekstene og synger med av full hals. Det samme i Alta og Sulis. Vi får samme mottakelse helt i nord og helt i sør som vi gjør i Selbu, forteller bandet.
– Mye har klaffa. Det ligger stor innsats bak, men også en del tilfeldigheter og flaks. Men sjangeren vår og tekstene på trøndersk er tydeligvis noe man kan identifisere seg med over hele landet – ja selv i Oslo.