Om et par uker kan Clio Barnards spillefilmdebut vinne det britiske filmakademiets pris for fjorårets beste britiske film. Det vil det ikke være noe å si på om den gjør, selv om nominsjonen av det spektakulære romdramaet «Gravity» blant konkurrentene, gjør Barnards røffe samtidsrealisme til en outsider.
Så er det også en film om outsidere, mennesker og miljø vi sjelden finner i forgrunnen på kino. Oscar Wildes eventyr eller novelle fra 1888 er transformert til Bradford av i dag, i røft miljø av arbeiderklasse, rom og rastløs ungdom. Åpningsbildet er eventyrlig med hester i silhuett mot stjernespekket himmel. Når lyset slås på, møter vi triksere, fiksere og familier som prøver skrape sammen en hverdag i Bradford.
Regissør Barnard er en 48-årig amerikansk kunstner og filmskaper i England. Hun fikk flere priser for sin filmdebut, den originale dokumentaren «The Arbor»(2010) om den alkoholiserte britiske dramatikeren Andrea Dunbar, som vokste opp i bydelen Brafferton Arbor. Denne utspiller denne seg i omtrent samme område.
Hovedpersonen, frenetisk framstilt av Conner Chapman, kalles bare Arbor.
Sammen med kompisen, som er hestekyndig, blir Arbor utvist fra skolen i starten på filmen. Sammen prøver de å tjene penger på å samle og stjele metall. Deriblant den farlige britiske «sporten» å stjele strømførende kabler. Metallet selges til en tvilsom skraphandler, som betaler best for kobber. Derav filmens litt søkte norske undertittel.
En britisk anmelder karakteriserte ganske kledelig Barnards film som «Ken Loach på Battery». Hennes røffe realisme har også en poetisk tone, med en rå sanselighet som gir assosiasjoner til Andrea Arnolds filmer. Som samtidseventyr er «The Selfish Giant: En himmel av kobber» langt fra virkelighetsflukt, men det er noe oppløftende og vakkert over skildringen av venneskapet mellom de to guttene.
Det er godt gjort å kombinere miljø, mennesker og historie til en film som treffer med kraft og ømhet. Clio imponerer med et visuelt språk som gjør filmen til et uforlignelig møte mellom eventyr og brutal virkelighet, mellom skittenrealisme og filmatisk poesi. Til prisverdig, bemerkelsesverdig rett-i-magen-film.
