Det er blitt en klassiker foran scenekanten, i sene nattetimer. Det er ikke få musikere som har fått høre ønsket om et gjenhør med californiabandets enkle og kraftfulle rockelåter.
Clearwaters har feiret Creedence-musikken helg etter helg i 15 år nå siden starten på Norsk Rock Café vinteren 1998. Lørdag er det jubileumskonsert på Grendstuggu på Gåsbakken i Melhus.
Creedence Clearwater Revival med John Fogerty i spissen eksisterte i fem år, fra 1967 til 1972. Det trønderske hyllestkonseptet har nå holdt koken tre ganger så lenge, og de blir aldri lei av låtene.
- Nei, vi gjør ikke det. Creedence-musikken har ganske stramme rammer i utgangspunktet. Men når vi kan det så godt kan vi gå utenfor rammene, og det er spennende. Vi gjør vår personlige tolkning, uten at folk reagerer på det, forklarer Ellefsen.
-Holdt på å bli kvalt
Clearwaters startet først som et sideprosjekt til Gluntan, hvor Ellefsen og Øystein Mihle spilte.
- Vi så at fredagsspillingene forsvant. Lørdager og Gluntan fungerte bra. Men fredager var vanskelige, det var et litt anna publikum, mer rocka.
Løsningen ble å dele opp bandet i to - ett som spilte Creedence, ett som spilte Gluntan-favorittene.
- I utgangspunktet tenkte vi to ganger i halvåret med Creedence, og resten Gluntan. Etter hvert ble mønsteret fredagsspilling med Creedence og lørdag med Gluntan.
Inntil for to år siden. I 2009 spilte Gluntan/Clearwaters så og si hver helg, det ble hele 90 kvelder ute på veien.
- Vi holdt på å bli kvalt, vi maktet ikke reise så mye.
Året etter halverte de antallet spillejobber, og tidlig i 2011 solgte de «Gluntan»-navnet til Bache Gabrielsen Band.
Nå er det bare Clearwaters som gjelder, de gjør rundt 35 spillejobber i året. Det gir også tid til å dyrke andre jobber og interesser for bandet som teller to lærere (vokalist Ronald Mortensen og trommis Tommy Folstadli), en sykepleier (gitarist Svein Grostad) og Ellefsen som har startet eget videoselskap. I år gjør de en rekke jubileumskonserter landet rundt.
- Det er artig å spille igjen, konstaterer bassisten som begynte i Gluntan i 1988.
Kjærlighet ved første blikk
Han husker godt sitt første Creedence-minne. Det var på 70-tallet, han var 16-17 år og gikk på Lademoen skole.
- Jeg hørte på Vidar Lønn-Arnesen og «Ti i skuddet». Jeg var stor Beatles-fan, også kom det et amerikansk band på radioen, med «Proud Mary». De engelske bandene hadde kommet ut i LSD-rusen og det begynte å bli en helt annen musikkretning fra den kanten. Så kommer du plutselig tilbake til basic rock'n roll. Det var kjærlighet ved første blikk, og jeg husker jeg fortalte entusiastisk om det på skolen etterpå: «Hørte dere det da»?, ler 61-åringen.
- Siden kom slagerne som erter ut av en sekk. Det var samme oppskrift, enkel rock ' n' roll. Vi dro til Ranum (musikkforretning, journ. anm.) og kjøpte oss lp-er.
-Relativt enkelt
- Hva er det som gjør at du velger å bruke årevis av livet ditt på å tolke låtene deres?
- Det er noe spesielt med musikken. Siden vi startet i 1998 har det kommet til to nye generasjoner på konsertene. I dag får ungene inn Creedence på musikkskolen, fordi det er enkel musikk - så og si alle sangene går på tre grep. Så er det krigsspill på pc-en, det er ofte fra Vietnam, og der er det også Creedence-låter. Det kommer nesten inn med morsmelka, mener Ellefsen.
Også hovedpersonen selv, John Fogerty, har reflektert over gjennomslagskraften låtene hans har hatt hos musikere verden over:
- Jeg har alltid ment at appellen har sammenheng med at det er relativt enkelt å spille mange av sangene mine. Det er mange som gjør en god jobb med å spille coverversjoner av mine sanger. - Kanskje vokalisten ikke er verdens beste, men «Proud Mary» kan låte godt likevel. Sangene er lette å spille, og selv om du kanskje ikke er så flink på instrumentet ditt kan det låte ganske bra. Det betyr at det er en kvalitet i selve sangen, noe som er en god ting, fortalte Fogerty til Stavanger Aftenblad i 2011.
Bedre enn Fogerty
Dagfinn Ellefsen trekker frem Øystein Mihle - det var han som hadde ideen, den «største creedence-fan du kan tenke deg». Adresseavisens musikkjournalist Ole Jacob Hoel skrev etter debutkonserten med Creedence-konseptet i 1998 at Mihle «synger tilnærmet identisk med Fogerty, men i enkelte tilfeller - som i «I Put a Spell on You» - er han bedre enn forbildet av i dag»
- Han la et solid grunnlag for oss. Nå er han pensjonist, og soler seg på Gran Canaria store deler av året, sier Ellefsen.
Bandet brukte forøvrig Adresseavisens lovord i presseskrivet i etterkant, noe som fikk VGs musikkjournalist Stein Østbø til å rope ut om «tilsnikelser» i sin ukentlige spalte. Ellefsen måtte varsle om at det ikke var de selv som hadde funnet på det - det var en annen journalist. Noen år etter ble Østbø selv med bandet på konserter i Trondheim og Kristiansund:
«Publikum strekker hals. Er det John Fogerty som står der? Nei, det bare høres slik ut. Mannen heter Øystein Mihle og spiller til daglig gitar i Gluntan. De med «Langs hver en vei» og «La oss leve for hverandre», vet du. Men i Clearwaters synger han råutgaven av John Fogerty-komposisjoner», skrev Østbø i VG i mai 2000.
Lørdag, 15 år siden starten på Norsk Rock Café, rigger kvartetten seg til på Gåsbakken. Og akkurat som den gangen skal «Hey Tonight!» åpne konserten. Andresettet begynner med «Green River», fortsetter med allsanglåtene, og avsluttes med «Rockin All Over the World». Og er det stemning for ekstranummer blir det «Travellin' Band».
- Vi har funnet ut hva som funker etter 15 år, konstaterer Ellefsen.
lørdag på Gåsbakken i Melhus
Se Det skjer-kalenderen for oversikt over helgens arrangementer!
