Trondheim kammermusikkfestival:«An Orkney Wedding» medTrondheim symfoniorkester
Olavshallen torsdag kveld
Publikum: ca 1100
Dirigent: Peter Szilvay
Solister: Chris Stout (fele), Catriona McKay (skotsk harpe),Finlay MacDonald, sekkepipe
Verk av sir Peter Maxwell Davies, Sally Beamish og HenningSommerro
Kammermusikkfestivalens festivalkomponist sir Peter MaxwellDavies sitt verk «An Orkney Wedding», forteller historien om et bryllup påOrknøyene som blir i overkant fuktig. Til slutt klarer verken konsertmesterSeiki Ueno eller dirigent Peter Szilvay å holde seg våken, og det blir etterhvert ganske mange latterfylte scener.
Musikalsk gir ikke «An Orkney Wedding» meg det helt store.Det fremstår som en litt platt komposisjon som gir lytteren fåutfordringer. Kombinert med enoverdreven teatralskhet blir det likevel riktig så gøy å oppleve dette verketsom avslutter konsertkvelden til full jubel fra et fullsatt publikum.
Vi hopper to timer tilbake. Festivalens kunstneriske lederSigmund Tvete Vik introduserer programmet som består av tre ulike komponister.Foruten Davies er også britiske Sally Beamish og vår egen Henning Sommerrorepresentert. Beamish og Davies er selvtilstede og forteller publikum historien bak verkene som fremføres, mensSommerro dessverre er hjemme grunnet sykdom.
Det hele innledes med Davies' «Orkney saga: Femten kjølerlagt i Norge for Jerusalem-farere», som er første del i en syklus som utgjørhistorien om reisen til Jerusalem under korstogene i år 1511, der også RagnvaldJarl og hans menn fra Norge trolig deltok. Byggingen av korsfareskipene blirdramatisk skildret i dette verket som fremstår som et mye mer kompakt ogtiltrekkende verk enn «An Orkney Wedding».
Denne kvelden handler utelukkende om det tette båndet mellomNorge og Orknøyene. Henning Sommerros arrangement av «The Shetland Suite» fra«Follow the Moonstone» består av fem korte og varierende satser med denbritiske fele-spilleren Chris Stout i hovedrollen. Stout viser imponerendefolkemusikktakter og er en glitrende formidler. I første del henger orkesteroverhodet ikke med, men fra del to og utover setter samspillet seg. DirigentSzilvay danser på podiet og Stout imponerer med et forrykende felespill.
Sally Beamish er for meg et nytt bekjentskap, og det blir etførste møte som virkelig får meg til åpne ørene. Først ut er «A Cage of Doves», et verk som baserer seg påkomponistens inntrykk av havet og som er inspirert av orknøydikteren GeorgeMackay Browns roman «Magnus». Verket bygger seg fint opp og byr på harmoniermed både motstridene og forenlige klanger.
«Seavaigers» er et tredelt verk som er dedisert til de tosolistene Catriona McKay (skotsk harpe) og Chris Stout (fele). Verket beskrivergjennom de tre satsene («Storm», «Lament» og «Haven») ulike aspekter vedsjøfart og byr på et spennende klangbilde med et underliggende alvor. Stout ogMcKay utfyller hverandre på en eksepsjonell måte. Resultatet er et feiendeflott folketonesamspill som avsluttes med et smell av en unison pizzicato.
Avslutningsvis fremføres nevnte «An Orkney Wedding» der viogså får møte Finlay MacDonald på sekkepipe iført nasjonaldrakt. Musikere somlever i og med musikken er alltid godt å se og høre, og det manglet definitivtikke på innlevelse blant solister og symfoniorkester denne kvelden.
